Jepp, jeg har skrevet en tekst med liknende tittel tidligere, men i motsetning til den tids skriveglede er det litt bråstopp i ordene akkurat nå; særlig slike kreativ og gledessprudlende utlegninger. Overskuddet er nemlig ikke på topp. Men så stolt er jeg av denne prestasjonen (som i seg selv gir PLENTY overskudd!) at jeg bare må legge ut denne videoen, slik at lesere som ikke er på fjaseboka også kan ta del i det som skjer :)
Jeg har nemlig lært å trave, uten leier. Endelig! Ikke bare det, men jeg traver liksågodt uten sal også, til tross for det krever temmelig mye mer balanse, ifølge de som har peiling. Følelsen av mestring er bare ubeskrivelig! Kontrasten er så enorm. Fra de første nølende forsøkene hvor jeg knapt hadde kontroll tre-fire steg av gangen, til den stolte dagen jeg såvidt klarte å holde en hel runde rundt padocken (en liten, sirkelrund ridebane), og nå bryr jeg meg ikke om å telle runder en gang. Bare terpe teknikk og fryde meg over bevegelsen, farten og det faktum at jeg har kontroll på et så digert dyr, som aller helst benytter første og beste anledning til å jafse i seg det gresset hun kan finne :)
Ellers er det for en stor del hestene og denne stallen som gir overskudd for tida. Ja, for jeg har jobb her nå! Bare det i seg selv er jo en milepæl jeg har jobbet for lang tid, og en drøm som går i oppfyllelse etter mange år! En del vil kanskje stusse på at jeg som er så glad i og (etter sigende) flink til å skrive og bruke hodet, tar til takke med en så praktisk jobb som dette. Men det er akkurat noe slikt jeg trenger nå. Arbeidet med og rundt dyra gir en ro og trygghet jeg sårt har trengt for å lære å mestre.
Jeg kommer tilbake til jobben og mestring ved en senere anledning når ordene kommer litt lettere. Nå skal jeg i første omgang konsentrere meg om å manne meg opp til NAV-møte hvor jeg skal argumentere, om nødvendig så gnistene fyker, for at jeg skal få utvide praksisen i både omfang og varighet. For INGEN skal få meg bort fra en jobb som gjør meg så godt!
