Hei, du som lytter.
Er du der?
Er du virkelig der?
Kan du låne meg en hånd til frykten min?
en skulder til sorgen,
etpar ører
og et åpent sinn til skammen?
Vil du bare høre
en ikke akkurat kjær, men like fullt kjent melodi
med sine egne variasjoner.
Eller vil du lytte
til en historie utenom det vanlige,
en historie du ikke kjenner.
Om svik og sorg og sinne,
men også om ømhet og varme som gikk galt?
Tåler du å høre,
vil du prøve å forstå?Eller vil du bare snu deg bort
med et skuldertrekk
og en foraktfull stillhet...?
Jeg er så red
den farlige stillheten.
Hjelp med med fortidens puslespill,
men pass på,
la meg få legge MINE brikker!
Så kan jeg kanskje
en vakker dag
lære meg hvordan det føles
å bli HEL.
