Iallefall når det er sånne tilstander på Devle som idag. Nesten ikke noen av de som bor her og tjukt av personale. So dermed for masse, masse tid sammen med oss! Og når de også har en smule ferefeeling, har jeg det som plommen i egget.
Sånn som å gå tur, det er det good tid til på dager som denne. Så det starta vi med. Ikke bare tur, men hundeluftetur også! En av de ansatte hadde med seg Raffen, eller var det Roffen, husker ikke... iallefall en utrolig nudelig-snill-tilåspiseopp-hund som likner en Berner Sennen, men som ikke er det likevel, på jobb. Som selvfølgelig trengte luft og som jeg SELVFØLGLIG ville være med ut og lufte. :) Det var kjærlighet ved første blikk, eller slikk. Jeg må sende ut noen magnetiske hundekjærlighetsstråler fra kroppen tror jeg, for knappast har je kommet inn i et rom med snill hund, så blir jeg bombardert. Har jeg noe imot det? NEI!!!
Etter kosetur i steikende sol, hadde min kjære ansatte som tydeligvis hadde veeldig god tid, lyst til å mekke fellesmiddag. Og siden jeg var den eneste som hadde lyst til "å fellese" ble det bare oss to som satt og åt kyllinggryte. Flott for meg, da slapp jeg den jobben idag og så ble vi litt bedre kjent :)
Men følte jo at jeg ikke kunne være SÅ lat hele resten av dagen, så da ideen om vafler kom opp, meldt ejeg min interesse med en gang. Så det ble vaffelmekking og etterhvert ganske sosialt, ettersom flere kom hjem og slengte seg på fellesen. Så der satt vi og prata skit, mens Ruffen-voffen (nei, han het ikke det, men det kunne han, syns jeg) med jevne mellomrom stakk snuten opp i fange mitt for litt kos.
Gi meg flere sånne dager folkens, for dette DIGGER jeg!!!
mandag 24. mars 2008
lørdag 22. mars 2008
Det er vår...
... og jeg har hatt min første solslikkedag på verandan hos mamma! Den gjør alltid noe spesielt med meg, den første, virkelige opplevelsen av at nå, nå er det vår! Sånn var det idag.
Egentlig er det ganske kjølig ute enda. Men siden sola strålte fra blå himmel og dette huset besitter en koselig, lun platting i sokkeletasjen, fant vi ut at nå var tida inne for en kopp kaffe ute. Og etterpå, til tross for null solbriller (de lå for en gangs skyld på sin faste plass hjemme, da jeg virkelig trengte dem...) måtte man jo ta en runde med litt solslikking. Og det var da vårfølelsen kom. Da jeg endelig fikk satt meg ned med lukkede øyne og avskudd tenkemaskin.
Det er utrolig hvor deilig det kan være, bare å sitte og VÆRE TILhøre på stillheten. For begynner du å lytte, er det alltid noen små lyder som du ellers aldri legger merke til. Av og til et bittelite drypp, drypp, ned på plattingen. Nesten ikke fugler, bare noen langt borti skauen et sted. En lang stund ble jeg sittende å lure på en suselyd; kunne det virkelig være suselyden fra en bekk eler var det bare ei vifte eller varmepumpe hos naboen. Ikke vind iallefall, for det var så godt som vindstille. Lyd av rolig pust fra mine medsolslikkere. Og ikke minst, den deilige følelsen av frisk luft som renser lungene og teppet med varme som liksom legger seg på ansiktet... Med Kings of Convenience på øret og en sløv tilfredshet i hele kroppen, blir feriefølelsen komplett. :-) Eneste som mangla var et marsvin på arma, så hadde dette vært perfekt!
Og nå, nå er vårfølelsen så innmari sterk at... dere aner ikke. For en middag med pepperlaks, eggerøre, salat og bakverk + en sinnssykt god hvitin fra New Zealand, det trigger, ikke bare vårfølelsen, men farskentameg også sommerfølelsen! Måtte virkelig kjempe for ikke å sluke maten med hud og hår (æsj, det ble litt disgusting, hudete og hårete mat:P) For dette var bare så digg!
Enn at ferien kan være så utrolig feriete, og så at det må være mot slutten av påska da... Jaja, hihi.
Nei, herreminhatt da, hvis jeg skal få max ut av den ferien jeg digger så utrolig, må jeg jo slutte å sitte her INNE og skrive på datan. Så vi får skrivebablas når været har blitt litt gråere gijen.
Egentlig er det ganske kjølig ute enda. Men siden sola strålte fra blå himmel og dette huset besitter en koselig, lun platting i sokkeletasjen, fant vi ut at nå var tida inne for en kopp kaffe ute. Og etterpå, til tross for null solbriller (de lå for en gangs skyld på sin faste plass hjemme, da jeg virkelig trengte dem...) måtte man jo ta en runde med litt solslikking. Og det var da vårfølelsen kom. Da jeg endelig fikk satt meg ned med lukkede øyne og avskudd tenkemaskin.
Det er utrolig hvor deilig det kan være, bare å sitte og VÆRE TILhøre på stillheten. For begynner du å lytte, er det alltid noen små lyder som du ellers aldri legger merke til. Av og til et bittelite drypp, drypp, ned på plattingen. Nesten ikke fugler, bare noen langt borti skauen et sted. En lang stund ble jeg sittende å lure på en suselyd; kunne det virkelig være suselyden fra en bekk eler var det bare ei vifte eller varmepumpe hos naboen. Ikke vind iallefall, for det var så godt som vindstille. Lyd av rolig pust fra mine medsolslikkere. Og ikke minst, den deilige følelsen av frisk luft som renser lungene og teppet med varme som liksom legger seg på ansiktet... Med Kings of Convenience på øret og en sløv tilfredshet i hele kroppen, blir feriefølelsen komplett. :-) Eneste som mangla var et marsvin på arma, så hadde dette vært perfekt!
Og nå, nå er vårfølelsen så innmari sterk at... dere aner ikke. For en middag med pepperlaks, eggerøre, salat og bakverk + en sinnssykt god hvitin fra New Zealand, det trigger, ikke bare vårfølelsen, men farskentameg også sommerfølelsen! Måtte virkelig kjempe for ikke å sluke maten med hud og hår (æsj, det ble litt disgusting, hudete og hårete mat:P) For dette var bare så digg!
Enn at ferien kan være så utrolig feriete, og så at det må være mot slutten av påska da... Jaja, hihi.
Nei, herreminhatt da, hvis jeg skal få max ut av den ferien jeg digger så utrolig, må jeg jo slutte å sitte her INNE og skrive på datan. Så vi får skrivebablas når været har blitt litt gråere gijen.
tirsdag 18. mars 2008
Eg vil te(bake) t Bergen, vil te Bergen med det samme!
For denne byen, den liker jeg så innmari godt!
Helga som var, var jeg nemelig så heldig å bli invitert i bryllup til min kjære fetter Steinar, som har funnet seg dame i bergen. Og selvom jeg var dritnervøs fra starten av, viste denne helga seg å bli helt KONGE, på alle tenkelige måter.
Det ble en skikkelig pangstart, hva å treffe familien angår. Knappast hadde vi kommet oss inn på hotellet, før vi fikk den velkomstkomiteen. Både tante, onkel, farmor og flere av mine søskenbarn, inklusive brudgommen selv, var tilfeldigvis i vestibylen. Det ble naturlig nok mye hilsing og trykking av hender. Og lille jeg fikk et lite akutt anfall av hetta. Herregud, tenkte jeg, var jeg bare overdrevent optimist da jeg takka ja til dette, eller er jeg fullstendig gal? Begynte nok å lure litt på hvordan dette skulle gå med 85 gjester og hele pakka. men det skulle vise seg at bekymringene mine var ganske grunnløse.
For selvom frokosten var temmelig skummel på lørdag, så løste det hele seg da det braka løs. For utafor kirka mens vi sto og venta, begynte jeg plutselig å slappe av, kjenne den deilige sola og finne ut at det faktisk var ganske fint å stå og småskravle sånn. Selve vielsen var skikkelig fin. Må si jeg fikk en ganske stor klump i halsen da brudeparet kom oppover kirkegulvet til brudemarsj spilt på orgel. Har jo aldri vært i kirkebryllup før, så bare det i seg selv gjorde det sterkt. Og når det er familie i tillegg, ja da blir det ekstra rørende. Det var mer enn en gang at tårene sto i øynene mine, skal jeg si dere. Selvfølgelig under selve vielsen, hvem blir ikke rørt da.. og da da Vamp sin nydelige Thirna Noir (sikkert feilstava) ble spilt på fiolin, da gikk det deilige kuldegys nedover ryggen min.
Det jeg nok var mest spent på, var vel selve festen. alt sånn der med smalltalk og nye folk, det er ikke det jeg har vært mest vant med, akkurat. Men jeg var utrolig heldig og fikk verdens kuleste bordkavaler, broren til onkelen min. Han var skikkelig morsom og innmari flink til å få meg med på livet. Bare sånne småting som at han forklarte meg hva som var på bordet og sto i menyen, i en sånn lett og naturlig tone, gjorde at jeg ikke følte meg fullt så klønete. Og ikke minst, hans særdeles festlige kommentarer til det som skjedde, særlig det jeg ikke så og greier. Det største gullkornet må alikevel være, en kommentar om taffelmusikeren da han spilte på sag, sammenligninga med Olga Marie Michalsen (hun fra solo-reklamen). Oh my... som jeg lo. Og det verste var at ingen av oss klarte å slutte å le heller. og så vi som satt rett ved han som spilte da. Stakkars, håper virkelig ikke han fikk med seg det opptrinnet, hehe. I det hele tatt var festen topp! God mat, mye kul musikk (noe skikkelig flemusik som det svingte som pokker av) og trivelige folk. Eneste var en meget beruset "beundrer" jeg fikk, fra brudas familie... sånt er litt ekkelt. Men overlevde da fint det også. Stor var overraskelsen da jeg oppdaga at jeg hadde vært sosial i over ti timer i strekk, uten en eneste timeout. Ingen kunne fått meg til å tro det på forhånd... en skikkelig boost for sjøltilitta der, etter en flotters kveld!
Søndag var avreisedag for de fleste. så ble bare litt tid til å sitte og prate med nærmeste familie. Og i sånne stunder, går det virkelig opp for meg hvor viktig og godt å ha familie, selvom den ikke er stor. alt har ikke alltid vært like enkelt hos oss, likevel blir jeg og mamma invitert inn i varmen og får være med på sånt som dette. Det å føle seg verdsatt, å bli regna med, det er så utrolig viktig! Og selvom vi bor langt fra hverandre og snakker sjelden sammen, er det godt å vite at de er der likevel. Det betyr å utrolig mye for meg! Huff nei, nå blir jeg dønn sentimental her. Kan ikke fortsette i disse baner, for da blir det klisj for alle penga... :P
Men bergensturen våres, den var ikke over selvom bryllupet var slutt. For vi skulle være en dag ekstra som turister! Og da fikk jeg endelig oppleve lit mer av byen, som jeg allerede hadde klart å forelske meg lit i :) Har funnet ut at hvis jeg en eller annen dag av enn eller anne grunn, skulle flytte fra Trondheim, så er Bergen en VELDIG aktuell kandidat. Den er liksom litt mer storby enn trondheim, men ike sånn storby som oslo, som for meg bare er altfor stor og ikke halvparten så trivelig. Men bergen har både litt storby og litt av det jeg liker ved Tronheim. Ok, nok om det, måtte bare få gitt uttrykk for min store nyoppdagelse.
Siden vi var ganske gåene etter gårsdagens festligheter, bestemte vi oss for å ta en rolig dag oppe på fløyen, bare rusle rundt og få litt frisk luft og stillhet. Jommen sa jeg stillhet ja... Lenge før vi kom inn på fløybanen ante det oss at her var det folksomt. For køen sto langt utafor billettluka. Og banen var så stappfull som jeg aldri har sett den før. Det var tydeligvis noe slags familietur-oppleg der den dagen, for det krydde av familier med startnumre som for rundt og samla poster. Men vi fant en sti som ikke var altfor folksom, så vi fikk oss en luftetur. Men kafeen var litt for folksom for oss, så vi blei ikke så lenge der oppe. For min del gikk turen rett til hotellet igjen og en velfortjent hvil med påfølgende chatting (hva skulle vel jeg gjort uten data og trådløst nett?) i noen timer før vi gikk ut og åt.
På mandag, da var vi i Akvariet. Endelig fikk jeg også dratt dit! Det har jeg hatt lyst til flere ganger. Særlig å se pingvinene har vært en liten drøm. For selvom jeg så ser dem på tv, får jeg ikke den følelsen av størrelsen, og hvordan de er, når det er på en skjerm. Det som var virkelig kult, var å se gjennom de vinduene hvor man ser under vann i pingvinbassenget og se på hvordan e svømte. Sriøst, skulle ikke tro det var fugler. men det er vanskelig å tro når de er på land også, sånn som de går på den menneskeaktige måten :) Festlige dyr. Fikk sett foringa også og han som leda showet var skikkelig flink å fortelle. Etterpå var det selenes tur og der fikk vi se litt akrobatikk også. Utrolig hva de dyra får til! godt mamma tok noen videosnutte rså jeg får sett litt bedre på det i etterkant. Prøvde å se krokodilleforinga også, men der var det så mørkt og uoversiktitlig at vi rett og slett ga opp. angrer litt på t jeg ikke turde stikke hånda ned i kontaktbassenget der, da. Der kan man kjenne på fisk og sjøstjerner og sånn. Men jeg er litt for redd for å bli bitt eller stukket, eller hva som nå KUNNE ha skjedd. tilslutt raida vi souvernirsjappa litt. Måtte jo kjøpe litt bursdagsgaver og feriegave og sånn. Og så kunne ikke jeg dy meg da, som den freaken jeg er, jeg bare MÅTTE ha et pingvinkosedyr! Fant en brun pingvinunge-bamse som var skikkelig nudelig.Han skal hete Pingu Bunior, istedenfor junior, siden han er brun (har ikke jeg en utrolig sans for humor?)
Resten av mandagen ble for det meste tilbrakt innomhus på et kjøpesenter, siden værgudene tydeligvis ville ha oss vekk derfra da. Vi avrunda turen med et knakende godt vegetarmåltid. Noe som heter falaffel, som ser ut som kjøttboller, men ikke er det, med etpar kjempespennende dipper med eksotiske navn, til. Og så var tida inne for å rette snuten hjem til trivelige Trøndelag igjen, som tross alt enda er trivligere enn Bergen, på hengende håd ;P
O, oi, oi.... dette ble visst atter en gang altfor ulidelig lang en bloggpost! SORRY for all den eventuelle hodepine eller rennende øyne jeg måtte ha påført eventuelle lesere, det er ikke derfor jeg skriver så langt altså (tror jeg) men alle inntrykka bare må ut liksom... etter ei så fantastisk fin helg som dette. En brakopptakt til en forhåpentligvis god påske.
Og det håper jeg selvfølgelig at alle får, GOD PÅSKE!
Helga som var, var jeg nemelig så heldig å bli invitert i bryllup til min kjære fetter Steinar, som har funnet seg dame i bergen. Og selvom jeg var dritnervøs fra starten av, viste denne helga seg å bli helt KONGE, på alle tenkelige måter.
Det ble en skikkelig pangstart, hva å treffe familien angår. Knappast hadde vi kommet oss inn på hotellet, før vi fikk den velkomstkomiteen. Både tante, onkel, farmor og flere av mine søskenbarn, inklusive brudgommen selv, var tilfeldigvis i vestibylen. Det ble naturlig nok mye hilsing og trykking av hender. Og lille jeg fikk et lite akutt anfall av hetta. Herregud, tenkte jeg, var jeg bare overdrevent optimist da jeg takka ja til dette, eller er jeg fullstendig gal? Begynte nok å lure litt på hvordan dette skulle gå med 85 gjester og hele pakka. men det skulle vise seg at bekymringene mine var ganske grunnløse.
For selvom frokosten var temmelig skummel på lørdag, så løste det hele seg da det braka løs. For utafor kirka mens vi sto og venta, begynte jeg plutselig å slappe av, kjenne den deilige sola og finne ut at det faktisk var ganske fint å stå og småskravle sånn. Selve vielsen var skikkelig fin. Må si jeg fikk en ganske stor klump i halsen da brudeparet kom oppover kirkegulvet til brudemarsj spilt på orgel. Har jo aldri vært i kirkebryllup før, så bare det i seg selv gjorde det sterkt. Og når det er familie i tillegg, ja da blir det ekstra rørende. Det var mer enn en gang at tårene sto i øynene mine, skal jeg si dere. Selvfølgelig under selve vielsen, hvem blir ikke rørt da.. og da da Vamp sin nydelige Thirna Noir (sikkert feilstava) ble spilt på fiolin, da gikk det deilige kuldegys nedover ryggen min.
Det jeg nok var mest spent på, var vel selve festen. alt sånn der med smalltalk og nye folk, det er ikke det jeg har vært mest vant med, akkurat. Men jeg var utrolig heldig og fikk verdens kuleste bordkavaler, broren til onkelen min. Han var skikkelig morsom og innmari flink til å få meg med på livet. Bare sånne småting som at han forklarte meg hva som var på bordet og sto i menyen, i en sånn lett og naturlig tone, gjorde at jeg ikke følte meg fullt så klønete. Og ikke minst, hans særdeles festlige kommentarer til det som skjedde, særlig det jeg ikke så og greier. Det største gullkornet må alikevel være, en kommentar om taffelmusikeren da han spilte på sag, sammenligninga med Olga Marie Michalsen (hun fra solo-reklamen). Oh my... som jeg lo. Og det verste var at ingen av oss klarte å slutte å le heller. og så vi som satt rett ved han som spilte da. Stakkars, håper virkelig ikke han fikk med seg det opptrinnet, hehe. I det hele tatt var festen topp! God mat, mye kul musikk (noe skikkelig flemusik som det svingte som pokker av) og trivelige folk. Eneste var en meget beruset "beundrer" jeg fikk, fra brudas familie... sånt er litt ekkelt. Men overlevde da fint det også. Stor var overraskelsen da jeg oppdaga at jeg hadde vært sosial i over ti timer i strekk, uten en eneste timeout. Ingen kunne fått meg til å tro det på forhånd... en skikkelig boost for sjøltilitta der, etter en flotters kveld!
Søndag var avreisedag for de fleste. så ble bare litt tid til å sitte og prate med nærmeste familie. Og i sånne stunder, går det virkelig opp for meg hvor viktig og godt å ha familie, selvom den ikke er stor. alt har ikke alltid vært like enkelt hos oss, likevel blir jeg og mamma invitert inn i varmen og får være med på sånt som dette. Det å føle seg verdsatt, å bli regna med, det er så utrolig viktig! Og selvom vi bor langt fra hverandre og snakker sjelden sammen, er det godt å vite at de er der likevel. Det betyr å utrolig mye for meg! Huff nei, nå blir jeg dønn sentimental her. Kan ikke fortsette i disse baner, for da blir det klisj for alle penga... :P
Men bergensturen våres, den var ikke over selvom bryllupet var slutt. For vi skulle være en dag ekstra som turister! Og da fikk jeg endelig oppleve lit mer av byen, som jeg allerede hadde klart å forelske meg lit i :) Har funnet ut at hvis jeg en eller annen dag av enn eller anne grunn, skulle flytte fra Trondheim, så er Bergen en VELDIG aktuell kandidat. Den er liksom litt mer storby enn trondheim, men ike sånn storby som oslo, som for meg bare er altfor stor og ikke halvparten så trivelig. Men bergen har både litt storby og litt av det jeg liker ved Tronheim. Ok, nok om det, måtte bare få gitt uttrykk for min store nyoppdagelse.
Siden vi var ganske gåene etter gårsdagens festligheter, bestemte vi oss for å ta en rolig dag oppe på fløyen, bare rusle rundt og få litt frisk luft og stillhet. Jommen sa jeg stillhet ja... Lenge før vi kom inn på fløybanen ante det oss at her var det folksomt. For køen sto langt utafor billettluka. Og banen var så stappfull som jeg aldri har sett den før. Det var tydeligvis noe slags familietur-oppleg der den dagen, for det krydde av familier med startnumre som for rundt og samla poster. Men vi fant en sti som ikke var altfor folksom, så vi fikk oss en luftetur. Men kafeen var litt for folksom for oss, så vi blei ikke så lenge der oppe. For min del gikk turen rett til hotellet igjen og en velfortjent hvil med påfølgende chatting (hva skulle vel jeg gjort uten data og trådløst nett?) i noen timer før vi gikk ut og åt.
På mandag, da var vi i Akvariet. Endelig fikk jeg også dratt dit! Det har jeg hatt lyst til flere ganger. Særlig å se pingvinene har vært en liten drøm. For selvom jeg så ser dem på tv, får jeg ikke den følelsen av størrelsen, og hvordan de er, når det er på en skjerm. Det som var virkelig kult, var å se gjennom de vinduene hvor man ser under vann i pingvinbassenget og se på hvordan e svømte. Sriøst, skulle ikke tro det var fugler. men det er vanskelig å tro når de er på land også, sånn som de går på den menneskeaktige måten :) Festlige dyr. Fikk sett foringa også og han som leda showet var skikkelig flink å fortelle. Etterpå var det selenes tur og der fikk vi se litt akrobatikk også. Utrolig hva de dyra får til! godt mamma tok noen videosnutte rså jeg får sett litt bedre på det i etterkant. Prøvde å se krokodilleforinga også, men der var det så mørkt og uoversiktitlig at vi rett og slett ga opp. angrer litt på t jeg ikke turde stikke hånda ned i kontaktbassenget der, da. Der kan man kjenne på fisk og sjøstjerner og sånn. Men jeg er litt for redd for å bli bitt eller stukket, eller hva som nå KUNNE ha skjedd. tilslutt raida vi souvernirsjappa litt. Måtte jo kjøpe litt bursdagsgaver og feriegave og sånn. Og så kunne ikke jeg dy meg da, som den freaken jeg er, jeg bare MÅTTE ha et pingvinkosedyr! Fant en brun pingvinunge-bamse som var skikkelig nudelig.Han skal hete Pingu Bunior, istedenfor junior, siden han er brun (har ikke jeg en utrolig sans for humor?)
Resten av mandagen ble for det meste tilbrakt innomhus på et kjøpesenter, siden værgudene tydeligvis ville ha oss vekk derfra da. Vi avrunda turen med et knakende godt vegetarmåltid. Noe som heter falaffel, som ser ut som kjøttboller, men ikke er det, med etpar kjempespennende dipper med eksotiske navn, til. Og så var tida inne for å rette snuten hjem til trivelige Trøndelag igjen, som tross alt enda er trivligere enn Bergen, på hengende håd ;P
O, oi, oi.... dette ble visst atter en gang altfor ulidelig lang en bloggpost! SORRY for all den eventuelle hodepine eller rennende øyne jeg måtte ha påført eventuelle lesere, det er ikke derfor jeg skriver så langt altså (tror jeg) men alle inntrykka bare må ut liksom... etter ei så fantastisk fin helg som dette. En brakopptakt til en forhåpentligvis god påske.
Og det håper jeg selvfølgelig at alle får, GOD PÅSKE!
Abonner på:
Innlegg (Atom)