24.juli. TASMANHAVET BY NIGHT! (and day)

Vi er i New Plymouth, en by på vestkysten av Nordøya, og for første gang i mitt liv har jeg virkelig opplevd storhavet! Fornemmet mer en jeg forstår, hvilke enorme dimensjoner og krefter det kan by på.

Formiddag. Vi vandrer hjemover i retning hotellet etter flere timer i et vakkert parkanlegg, og har bestemt oss for å gå en lengre omvei langs The Costal Walk, en asfaltert gangvei langs ved sjøen. Sa jeg sjøen? Jeg skjønner fort at dette ikke akkurat er Trondheimsfjorden.
Alt langt oppe i gata, sikkert hundre meter unna promenaden, minst, hører jeg havets drønn. Når vi kommer ned ved det første utsiktspunktet blir jeg bare stående og måpe av forbløffelse. Utover ser jeg bare vann og atter vann. Som et blankt, lysegrått speil som reflekterer de beskjedne solstrålene, sendt ned fra den overskyete himmelen. Strekker seg utover i en uendelighet det er umulig å fatte. Også bølgene... For første gang får jeg virkelig se hvordan bølgene plutselig bare formes midt ute på det grå speilet og kommer glidende innover. I tillegg kommer lyden. Jeg kan helt tydelig høre hver enkelt bølge komme rullende innover; ofte flere samtidig, med hver sin rytme. Mens vi vandrer langsetter promenaden og jeg fylles med lyden, lukten og synet av havet, tenker jeg at bedre kan det ikke bli. Men der tar jeg feil. Det mest magiske øyeblikket kommer senere.

Etter en bedre middag bestemmer vi oss nok en gang for å gå ned til havet, for å se hvordan det tar seg ut om kvelden. Ute er det mørkt, men temperaturen er god. Det føles nesten vinnstille, litt disig, men ikke regn. Kan hende er det stillheten i byen rundt oss som gjør det, men jeg synes jeg kan høre havets brus enda tydligere enn før. Suser og sukker, og stadig disse dumpe drønnene. Saktmodig, men samtidig med en slik intensitet at det er som jeg kjenner dets styrke.
Vi står på samme sted som sist. Foran og over oss ligger et lokk av tåke. Havet er usynlig. Men vent, der skimter jeg en hvit prikk dukke fram fra disen, og den blir stadig større. Så forvandles den til en stripe som kommer glidende, sakte, sakte mot meg. Bredere og bredere blir den, til slutt løser den seg opp like ved stranden.
På en treplatt lengre nede, så nært som det nesten er mulig å komme havet uten å bli våt, blir vi stående, LENGE. Bak oss skinner lysene fra byen; foran oss ligger mørket som nærmest suger meg fast. Jeg står blikk stille. Lyttende, stirrende. Ser bølgene dannes på tre steder nært land. Alltid de samme stedene. Lyden omslutter meg, og er en levende, pulserende guide for blikket mitt, Et dypt drømm ute til venstre, og der skimter jeg den første krusningen. Et nytt drønn etterfulgt av en ny hvit skumtopp litt lengre til høyre. Vannet bruser mens bølgene fråder og brer seg utover. Noen ganger møtes de, to eller tre bølger som former en hvit, buldrende linje. Rett foran meg skimter jeg vannkanten og noen runde steiner. Her fråder og skummer det nesten konstant. Så, uten forvarsel slår en bølge hardt mot land og sender en vannsprut rett opp i været. (U)heldigvis er ingen bølger store nok til å slå inn på land. (Ja, jeg håpet faktisk på å få meg en dusj, nesten. Er jeg rar?:p)

Tåka glir bort, bølgene stilner og vannet blir klart med bare noen få krusninger, før alt vender tilbake med fornyet styrke. Jeg er fullstendig fanget i en magisk verden. En verden bestående av saltvannslukt, frådende dønninger og havets røst. Eller, jeg vil heller kalle det musikk. Et flerstemt orkester som spiller en melodi med sin egen, uforutsigbare rytme jeg ikke evner å finne ut av, enda så hardt jeg prøver. Tilslutt lar jeg meg heller rive med og merker at rytrmen sitter i kroppen, når jeg bare lar tankene flyte. At noe sånt kan gjøre en så lykkelig!

Annerledes, men like fullt god sommer :-)

Årets sommer går mot slutten. Skjønt, det skulle man ikke tro så godt og varmt det er ute. Jeg har sittet på verandaen og latt sola sende sine varme, vitaminrike solstråler mot ansiktet mitt mens strikkepinnene har flasha mellom hendene, iskaffen surkla ned i magen og Fleet Foxrd fylte ørene mine med vemodig gladmusikk.
Jeg tenker tilbake på sommeren som har gått. Den har både vært sterk og annerledes, men samtidig veldig fin :-)

Ved Svalerødkilen like utenfor Halden startet min ferie. Ord kan ikke beskrive den følelsen jeg fikk da vi ankom i 10-11-tida på kvelden etter en særdeles krevende reisedag.  Jeg minnes stillheten som omsluttet oss, det myke gresset under føttene, for ikke å glemme den konstante bekkesildringa få meter fra husveggen. Brystet fyltes med ro og luft, og jeg er sikker på at skuldrene mine gjorde et dropp på flerfoldige centimeter. Her kunne jeg ha FERIE, av et slikt kalliber jeg har savnet, men ikke opplevd på mange år.
For meg ble dette paradis på jord. Mens de voksne (ja, jeg finner fortsatt glede i å tro jeg er en liten drittunge :p) holdt det gående med å sjauing av min gamle omas hus, besto min lille, trygge verden av kun noen få ting: hytta, hammoc, daisyspiller og strikketøy, ispedd etpar vidtflyvende og lattermilde telefonsamtaler :-)
Når ikke den eldre garde
Når ikke den eldre garde hadde det travelt med å pakke ned huset, hadde vi tid til litt felles ferieaktiviteter. Blant annet koste vi oss med blåskjell-lunsj i Strømstad. For ikke å snakke om dampbåttur på Kornsjø :-)

 

 

Knappe to uker til å nyte alt hva livet hadde å by på, men også med ro til å ta innover seg de mer alvorlige aspekter i tilværelsen. Voldsomme, tragiske ting som hendelsene den 22.juli, men også de små tingene: Ta farvel med huset til oma og opa som i mange år fungerte som en trygg havn for lille meg. Erkjenne at oma har blitt enda eldre siden sist, med alle de tanker det fører med seg. Være dønn ærlig mot meg selv på at det jeg trenger denne ferien er noe annet enn det jeg har planlagt (med STOR TAKK til mine forståelsesfulle venner!!) Jeg tillot meg å komme i takt med meg selv – en møysommelig prosess.

Etter en “arbeidsuke – som for det meste besto i å drive rundt, jabbe med folk og smårable på noen greier :P – skulle jeg dra på Skriveleir for synshemmet ungdom i regi av Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek! Trodde jeg. Men dette som kalles helsa satte en solid stopper for leirplanene mine. Jeg var visst ikke kommet helt i takt med meg sjøl enda.

Så denne uka her har gått med til mye av det samme som ferien. For eksempel lese gamle Pelle og Proffen-bøker – et hyggelig gjenhør :) Sett den siste Potter-filmen har jeg også.
Men den beste medisinen av de alle, var da jeg ble dratt med ut i skogen i hele fire timer! Der hadde jeg den store fornøyelsen av å mestre plankestier (smale treganger over myrlendte partier). For år siden da jeg sist gikk her var det som å gå på ei vinglete hengebru, mens nå føles det som rene autostradaen :-D Nok et bevis på at terapiridningen har gjort underverker!
Imorgen skal vi ut på en enda lengre tur opp i fjellet, og jeg har tro på at det vil gjøre like godt, om ikke bedre! Naturens ro er virkelig balsam for sjelen :-)

Jeg kunne valgt å kalle dette for nederlagenes sommer, siden jeg har latt “svakheten” råde. Men jeg vil heller kalle det en sommer full av seiere og et topp utgangspunkt for å møte høsten og hverdagens utfordringer!

Tid for videoer og sommermimring!

Kristin oppfordra meg i en kommentar til å publisere litt videoer her i bloggen. Men det har jeg altså glemt (eller fortrengt?:P) helt til nå. Og siden jeg ikke har noe anna glupt å gjøre og behovet for mimring melder seg i disse høsttider, fikk jeg lyst til å vise hva som skjer når vi er overlatt t oss sjøl i en leilighet noen uker :P

Først kommer den berømte videoen hvor vi får bevist, en gang for alle, hvor kilen jeg er, hehe.

Hvis noen tilfeldigvis lurer på om jeg er flau så, ja, jeg er det :P


Dette er kanskje ikke så suspekt, men vi bada svina. Og her er en video av Choco sin kose/tørkestund :-)

Alt sommerferie jo...

Og så jeg somføler det ikke erlenge sida påskeferien, eller for den saks skyld, juleferien.... :P Gubbanoa som tida ska fly da.
Men på tirsdag da vardet altså siste skoledag. Triste greier, kjente jeg alt da jeg gikk ut av klasserommet. Heldigvis treffer jeg mange av de samma kule folka til neste år også. Men det er da alltid utskiftninger. Og den kule, kule norsklærervikaren jeg hadde, kommer jeg seriøst til å savne! Det er første gang jeg har hatt en norsklærer som har vist at hu virkelig liker å skrive, ikke bare lese. Og dermed også hadde full forståelse for skrivesperrer og alt det som hører med. Pluss at hun ga masse god respons på en tekst jeg begynte på. Som jeg ar sykt lyst til å bli ferdig med for er ganske så fornøyd med starten og har endel ideer om resten. Pokkern heller at jeg ikke tok spøken hennes på alvor og ba om mailadressa, så kunne hun fått se det ferdige resultatet. jaja, når man skal være så treig i avtrekkern, så får det bare være.

MEN det skal da skje kule ting i sommer også, om mindre enn ei uke, faktisk! Jeg får en aldri så liten Tromsø-invasjon her i Trondheim på tirsdag og i hele to uker. Da skal det bli liv i leirn :-) Kjenner jeg oss rett, blir det en sarlig blanding av total latskap, lange gåture og sykhumor + mye, mye mer. Blant anna ska vi på Munkholmen og se en oppsetning av Romeo og Julie (er på tide jeg også får et forhold til det stykket, ikke bare dramaeleven blant oss:P) Kan vel si jeg storgleder meg!
Så blir det nå Østlandstur, som jo hører med hver sommer, for å besøke både familie og venner. Det pleier alltid være koselig. Særlig å se igjen venner det er lenge sida jeg har møtt ;) Og litt ekstra spenning blir det i sommer også, siden det er familieforøkelse på gang i "reservefamilien" min på Lillehammer. Da blir det liv i leiern ja.
Og som ikke det var nok, skal jeg på hyttetur med gjengen her, på frosta, før sommern er omme.
Og vips, så er det nok skolestart igjen...

Så alt ligger egentlig til rette for en finfin sommer, spør dere meg. Bare jeg blir kvitt den elendige forkjølelsen min nå, så skal alt være klappa og klart for en kjempesommer. Sorry, bare MÅTTE syte litt nå. Men når man blir angripi av forkjølelses- og febersymptomer to ganger på under en måned, da må det være lov å syns litt synd på seg sjøl, syns jeg. :P Men ska nå ikke la det ødelegge sommern min, hehe.

Uansett ønsker jeg alle en god, lat,kreativ, spennende og alt annet man måtte ønske, sommer!

Kan det ikke være ferie litt oftere?

Iallefall når det er sånne tilstander på Devle som idag. Nesten ikke noen av de som bor her og tjukt av personale. So dermed for masse, masse tid sammen med oss! Og når de også har en smule ferefeeling, har jeg det som plommen i egget.
Sånn som å gå tur, det er det good tid til på dager som denne. Så det starta vi med. Ikke bare tur, men hundeluftetur også! En av de ansatte hadde med seg Raffen, eller var det Roffen, husker ikke... iallefall en utrolig nudelig-snill-tilåspiseopp-hund som likner en Berner Sennen, men som ikke er det likevel, på jobb. Som selvfølgelig trengte luft og som jeg SELVFØLGLIG ville være med ut og lufte. :) Det var kjærlighet ved første blikk, eller slikk. Jeg må sende ut noen magnetiske hundekjærlighetsstråler fra kroppen tror jeg, for knappast har je kommet inn i et rom med snill hund, så blir jeg bombardert. Har jeg noe imot det? NEI!!!
Etter kosetur i steikende sol, hadde min kjære ansatte som tydeligvis hadde veeldig god tid, lyst til å mekke fellesmiddag. Og siden jeg var den eneste som hadde lyst til "å fellese" ble det bare oss to som satt og åt kyllinggryte. Flott for meg, da slapp jeg den jobben idag og så ble vi litt bedre kjent :)
Men følte jo at jeg ikke kunne være SÅ lat hele resten av dagen, så da ideen om vafler kom opp, meldt ejeg min interesse med en gang. Så det ble vaffelmekking og etterhvert ganske sosialt, ettersom flere kom hjem og slengte seg på fellesen. Så der satt vi og prata skit, mens Ruffen-voffen (nei, han het ikke det, men det kunne han, syns jeg) med jevne mellomrom stakk snuten opp i fange mitt for litt kos.
Gi meg flere sånne dager folkens, for dette DIGGER jeg!!!

Det er vår...

... og jeg har hatt min første solslikkedag på verandan hos mamma! Den gjør alltid noe spesielt med meg, den første, virkelige opplevelsen av at nå, nå er det vår! Sånn var det idag.
Egentlig er det ganske kjølig ute enda. Men siden sola strålte fra blå himmel og dette huset besitter en koselig, lun platting i sokkeletasjen, fant vi ut at nå var tida inne for en kopp kaffe ute. Og etterpå, til tross for null solbriller (de lå for en gangs skyld på sin faste plass hjemme, da jeg virkelig trengte dem...) måtte man jo ta en runde med litt solslikking. Og det var da vårfølelsen kom. Da jeg endelig fikk satt meg ned med lukkede øyne og avskudd tenkemaskin.
Det er utrolig hvor deilig det kan være, bare å sitte og VÆRE TILhøre på stillheten. For begynner du å lytte, er det alltid noen små lyder som du ellers aldri legger merke til. Av og til et bittelite drypp, drypp, ned på plattingen. Nesten ikke fugler, bare noen langt borti skauen et sted. En lang stund ble jeg sittende å lure på en suselyd; kunne det virkelig være suselyden fra en bekk eler var det bare ei vifte eller varmepumpe hos naboen. Ikke vind iallefall, for det var så godt som vindstille. Lyd av rolig pust fra mine medsolslikkere. Og ikke minst, den deilige følelsen av frisk luft som renser lungene og teppet med varme som liksom legger seg på ansiktet... Med Kings of Convenience på øret og en sløv tilfredshet i hele kroppen, blir feriefølelsen komplett. :-) Eneste som mangla var et marsvin på arma, så hadde dette vært perfekt!

Og nå, nå er vårfølelsen så innmari sterk at... dere aner ikke. For en middag med pepperlaks, eggerøre, salat og bakverk + en sinnssykt god hvitin fra New Zealand, det trigger, ikke bare vårfølelsen, men farskentameg også sommerfølelsen! Måtte virkelig kjempe for ikke å sluke maten med hud og hår (æsj, det ble litt disgusting, hudete og hårete mat:P) For dette var bare så digg!

Enn at ferien kan være så utrolig feriete, og så at det må være mot slutten av påska da... Jaja, hihi.
Nei, herreminhatt da, hvis jeg skal få max ut av den ferien jeg digger så utrolig, må jeg jo slutte å sitte her INNE og skrive på datan. Så vi får skrivebablas når været har blitt litt gråere gijen.

Eg vil te(bake) t Bergen, vil te Bergen med det samme!

For denne byen, den liker jeg så innmari godt!
Helga som var, var jeg nemelig så heldig å bli invitert i bryllup til min kjære fetter Steinar, som har funnet seg dame i bergen. Og selvom jeg var dritnervøs fra starten av, viste denne helga seg å bli helt KONGE, på alle tenkelige måter.

Det ble en skikkelig pangstart, hva å treffe familien angår. Knappast hadde vi kommet oss inn på hotellet, før vi fikk den velkomstkomiteen. Både tante, onkel, farmor og flere av mine søskenbarn, inklusive brudgommen selv, var tilfeldigvis i vestibylen. Det ble naturlig nok mye hilsing og trykking av hender. Og lille jeg fikk et lite akutt anfall av hetta. Herregud, tenkte jeg, var jeg bare overdrevent optimist da jeg takka ja til dette, eller er jeg fullstendig gal? Begynte nok å lure litt på hvordan dette skulle gå med 85 gjester og hele pakka. men det skulle vise seg at bekymringene mine var ganske grunnløse.
For selvom frokosten var temmelig skummel på lørdag, så løste det hele seg da det braka løs. For utafor kirka mens vi sto og venta, begynte jeg plutselig å slappe av, kjenne den deilige sola og finne ut at det faktisk var ganske fint å stå og småskravle sånn. Selve vielsen var skikkelig fin. Må si jeg fikk en ganske stor klump i halsen da brudeparet kom oppover kirkegulvet til brudemarsj spilt på orgel. Har jo aldri vært i kirkebryllup før, så bare det i seg selv gjorde det sterkt. Og når det er familie i tillegg, ja da blir det ekstra rørende. Det var mer enn en gang at tårene sto i øynene mine, skal jeg si dere. Selvfølgelig under selve vielsen, hvem blir ikke rørt da.. og da da Vamp sin nydelige Thirna Noir (sikkert feilstava) ble spilt på fiolin, da gikk det deilige kuldegys nedover ryggen min.
Det jeg nok var mest spent på, var vel selve festen. alt sånn der med smalltalk og nye folk, det er ikke det jeg har vært mest vant med, akkurat. Men jeg var utrolig heldig og fikk verdens kuleste bordkavaler, broren til onkelen min. Han var skikkelig morsom og innmari flink til å få meg med på livet. Bare sånne småting som at han forklarte meg hva som var på bordet og sto i menyen, i en sånn lett og naturlig tone, gjorde at jeg ikke følte meg fullt så klønete. Og ikke minst, hans særdeles festlige kommentarer til det som skjedde, særlig det jeg ikke så og greier. Det største gullkornet må alikevel være, en kommentar om taffelmusikeren da han spilte på sag, sammenligninga med Olga Marie Michalsen (hun fra solo-reklamen). Oh my... som jeg lo. Og det verste var at ingen av oss klarte å slutte å le heller. og så vi som satt rett ved han som spilte da. Stakkars, håper virkelig ikke han fikk med seg det opptrinnet, hehe. I det hele tatt var festen topp! God mat, mye kul musikk (noe skikkelig flemusik som det svingte som pokker av) og trivelige folk. Eneste var en meget beruset "beundrer" jeg fikk, fra brudas familie... sånt er litt ekkelt. Men overlevde da fint det også. Stor var overraskelsen da jeg oppdaga at jeg hadde vært sosial i over ti timer i strekk, uten en eneste timeout. Ingen kunne fått meg til å tro det på forhånd... en skikkelig boost for sjøltilitta der, etter en flotters kveld!
Søndag var avreisedag for de fleste. så ble bare litt tid til å sitte og prate med nærmeste familie. Og i sånne stunder, går det virkelig opp for meg hvor viktig og godt å ha familie, selvom den ikke er stor. alt har ikke alltid vært like enkelt hos oss, likevel blir jeg og mamma invitert inn i varmen og får være med på sånt som dette. Det å føle seg verdsatt, å bli regna med, det er så utrolig viktig! Og selvom vi bor langt fra hverandre og snakker sjelden sammen, er det godt å vite at de er der likevel. Det betyr å utrolig mye for meg! Huff nei, nå blir jeg dønn sentimental her. Kan ikke fortsette i disse baner, for da blir det klisj for alle penga... :P

Men bergensturen våres, den var ikke over selvom bryllupet var slutt. For vi skulle være en dag ekstra som turister! Og da fikk jeg endelig oppleve lit mer av byen, som jeg allerede hadde klart å forelske meg lit i :) Har funnet ut at hvis jeg en eller annen dag av enn eller anne grunn, skulle flytte fra Trondheim, så er Bergen en VELDIG aktuell kandidat. Den er liksom litt mer storby enn trondheim, men ike sånn storby som oslo, som for meg bare er altfor stor og ikke halvparten så trivelig. Men bergen har både litt storby og litt av det jeg liker ved Tronheim. Ok, nok om det, måtte bare få gitt uttrykk for min store nyoppdagelse.
Siden vi var ganske gåene etter gårsdagens festligheter, bestemte vi oss for å ta en rolig dag oppe på fløyen, bare rusle rundt og få litt frisk luft og stillhet. Jommen sa jeg stillhet ja... Lenge før vi kom inn på fløybanen ante det oss at her var det folksomt. For køen sto langt utafor billettluka. Og banen var så stappfull som jeg aldri har sett den før. Det var tydeligvis noe slags familietur-oppleg der den dagen, for det krydde av familier med startnumre som for rundt og samla poster. Men vi fant en sti som ikke var altfor folksom, så vi fikk oss en luftetur. Men kafeen var litt for folksom for oss, så vi blei ikke så lenge der oppe. For min del gikk turen rett til hotellet igjen og en velfortjent hvil med påfølgende chatting (hva skulle vel jeg gjort uten data og trådløst nett?) i noen timer før vi gikk ut og åt.
På mandag, da var vi i Akvariet. Endelig fikk jeg også dratt dit! Det har jeg hatt lyst til flere ganger. Særlig å se pingvinene har vært en liten drøm. For selvom jeg så ser dem på tv, får jeg ikke den følelsen av størrelsen, og hvordan de er, når det er på en skjerm. Det som var virkelig kult, var å se gjennom de vinduene hvor man ser under vann i pingvinbassenget og se på hvordan e svømte. Sriøst, skulle ikke tro det var fugler. men det er vanskelig å tro når de er på land også, sånn som de går på den menneskeaktige måten :) Festlige dyr. Fikk sett foringa også og han som leda showet var skikkelig flink å fortelle. Etterpå var det selenes tur og der fikk vi se litt akrobatikk også. Utrolig hva de dyra får til! godt mamma tok noen videosnutte rså jeg får sett litt bedre på det i etterkant. Prøvde å se krokodilleforinga også, men der var det så mørkt og uoversiktitlig at vi rett og slett ga opp. angrer litt på t jeg ikke turde stikke hånda ned i kontaktbassenget der, da. Der kan man kjenne på fisk og sjøstjerner og sånn. Men jeg er litt for redd for å bli bitt eller stukket, eller hva som nå KUNNE ha skjedd. tilslutt raida vi souvernirsjappa litt. Måtte jo kjøpe litt bursdagsgaver og feriegave og sånn. Og så kunne ikke jeg dy meg da, som den freaken jeg er, jeg bare MÅTTE ha et pingvinkosedyr! Fant en brun pingvinunge-bamse som var skikkelig nudelig.Han skal hete Pingu Bunior, istedenfor junior, siden han er brun (har ikke jeg en utrolig sans for humor?)
Resten av mandagen ble for det meste tilbrakt innomhus på et kjøpesenter, siden værgudene tydeligvis ville ha oss vekk derfra da. Vi avrunda turen med et knakende godt vegetarmåltid. Noe som heter falaffel, som ser ut som kjøttboller, men ikke er det, med etpar kjempespennende dipper med eksotiske navn, til. Og så var tida inne for å rette snuten hjem til trivelige Trøndelag igjen, som tross alt enda er trivligere enn Bergen, på hengende håd ;P

O, oi, oi.... dette ble visst atter en gang altfor ulidelig lang en bloggpost! SORRY for all den eventuelle hodepine eller rennende øyne jeg måtte ha påført eventuelle lesere, det er ikke derfor jeg skriver så langt altså (tror jeg) men alle inntrykka bare må ut liksom... etter ei så fantastisk fin helg som dette. En brakopptakt til en forhåpentligvis god påske.

Og det håper jeg selvfølgelig at alle får, GOD PÅSKE!

Sløving, 40-årslag og ikke minst, BØLLØR :-D - Nyårets store begivenhet!

Akk og ve, jeg starter visst min nye blogg med et aldri så lite lissomplagiat. Egentlig så er det ikke det, for det er nemlig jeg som har skrevet d i en liten venneblogg jeg her. Og min kjære medblogger har stjålet det fra meg for å bruke det i sin blogg, så det her skal jeg ikke ha så dårlig samvittighet for nei :P For jeg bare MÅ fortelle om den fantastiske starten jeg hadde på året, sammen med min helskrudde regnbuefontene, Kristin! :-D Meeeen, jeg orker ikke skrive alt på nytt
Så, lenge leve latskapen, her kommer et utdrag fra Kringle-bloggen våres :)




***** ADVARSEL *****
Laaang post forut,
Ikke for utålmodige lesere!

Jøsses som jeg savner forrige uke, som formelt slutta igår, alt nå.... :P da jeg og Kristin camperte sammen, var på kurs og camperte sammen ENDA MER! For ei tid, dere. Gjett om vi har kosa oss!
Første helga har vi jo alt skrivi om, så den hopper jeg glatt over nå. Det samme gjelder kurset, som hadde temaene "Å lese for livet" og "Trening og helse". Et supert kurs for min del, men siden jeg akter å skrive om det i skriveleirbloggen, dropper jeg det her. Eller jo, det er EN ting jeg skal skrive om fra kurset, som ikke har med selve kurset å gjøre, men som vi gjorde der. Men hva det er, får bli en liten overraskelse.

MEN, vi kom da hjem til gode, gamle Trondheim og Devle igjen :) Det var godt å komme hjem egentlig, for vi var passe dævvtrøtte da vi dro fra Tambartun. Vel hjemme, var det første vi gjorde, å sørge for at våres sørvisinnstilte og svært greie Devle-dame dro og handla mat for oss :P siden hun alikevel skulle ut. Så slang vi oss på sofaen med han Forrest Gump, på lydbok altså, ikke i levende live, hehe. Utfra Daisy-spillern, skulle vi ha hørt 2 timer før vi stoppa. Men jeg tror jeg sovna fra halvparten. Vi bare lå der og halvsov til varebudet våres kom. Så lagde vi oss fiskekaker med polarbrød, faktisk. Ja, dere hørte riktig. Egentlig skulle det vært pitabrød, men så fant man det ikke og tok polarbrød istedet. Godt, men litt sært. Litt for søtt, på en måte. Men det var absolutt etanes :)
Utover kvelden satt vi bare og slumma på sofaen. Liker det uttrykket der, som betyr bra/hyggelig/avslappa på Tromsøsk, i følge Kristin, men som er negativt lada på trøndersk. Vi spilte musikk, jeg prata på msn og vi sang. Eller, jeg måtte synge en hel del, mens Kristin lå på sofaen og holdt på å dø av latter, frekk tausa :P Ho syns det var så gøy når jeg sang til Bjelleklangs versjon av "Jeg vil ha en liten hund" og "Pus har løpetid" av han Halvdan Sivertsen... :P Det var ganske gøy, syns jeg, å synge ut av full hals sånn. Dæven jeg har vært så merkelig, helt siden kurset på Tambartun. Utadvendt og rar. Eller, nå er det LITT tilbake til normalen da, men bare litt, hihi. Vi hadde det iallefall skitkoselig! Vi PRØVDE å legge oss tidlig også...

Noe som ikke gikk så bra... så vi kom oss opp litt seinere enn tenkt ja. Grunnen til at vi prøvde noe så u-Kringlesk som å legge oss tidlig, var at denne dagen skulle bli ganske aktiv. Og det ble den også, enda mer enn vi hadde tenkt.
Først møtte vi ho Randi på Solsiden, et kjøpesenter i Trondheim. Vi skulle egentlig på kafe, hadde vi tenkt, men siden Solsiden er et tjåka fullt sted på lørdager, endte vi med å kjøpe oss en BigOne-pizza og dra heim t henne. Der satt vi og prata og åt, Kristin fikk bursdagsgave og greier. Men selvfølgelig, da vi endelig begynte å få opp skravla skikkelig, hadde våres amålte tid gått litt for fort. For en av mine elskelige med-bofellesskapere fylte nemlig 40 år og jeg hadde lovd å komme på bursdagen hans, nesten fra første dagen jeg bodde der. Så da måtte vi nok dra, men ingen av oss hadde lyst til å si hade, så vi bestemte oss for å dra tilbake etter feiringa.
På Devle var festen i full gang alt da vi kom hjem. Vi fikk servert chili con carne og deilig kake etterpå. Bursdagsbarnet, som vel egentlig "burde" vært den som fikk all sørvisen, var utroligivrig på å hjelpe oss, hnte serivetter og greier :) Vi satt lenge og prate og drakk kaffe. Og vi fikk oss mer enn en god latter, særlig Kristin, som vel aldri har opplevd noen liknende som han ene som bor her. Det er nemlig en, han har hatt slag og fått hjerneskade, som har det med å komme med de mest utrolige utsagn, ofte tatt helt ut av løse lufta. En gang presterte han å si: "Ja man kan jo ha kjærest sjølvom katta e dau"... og liknende gullkorn. En av de skikkelig kule han tok for oss denne kvelden var da han lurte på om ei av personalet sku kjøre ham dagen etter, gang på gang fikk høre at hu ikke hadde lappen, hvorpå han utbryter, på kav nordlening: "Neime, kalle du ho for ei lappkjerring?!" :D:D:D Vi dødde nesten av latter... godt han ikke tar seg nær av at folk ler :)
Etterpå slang vi oss i retning Randi igjen, for å tilbringe nok en koselig stund med henne. Vi gjorde ikke noe spesielt, bare satt og preika shit og spilte piano. Og lette desperat etter junkfood-steder som enten kjørte, eller som vi visste hvor var, klokka halv tolv om kvelden. Det gikk ikke så bra, så da bestemte vi oss for å dra hjem. Men å få taxi var lettere sagt enn gjort. Først sto vi som nr 50 i taxikø, så, og da vi endelig hadde fått bestil taxi, kom den aldri. Endte med at vi gikk til Solsidens taxiholdeplass, etter å ha frøset ræva av oss.
Vel hjemme, skrubbsultne og kalde, åt vi opp resten av fiskekakene og polarbrøda, gnafse kromkaker og hørte på "Hjalmar og Flode" :) Så det blei ganske seint på lørdan også ja...

Men søndan MÅTTE vi opp, for vi sku t mamma på søndagsmiddag før kristin sku hjem. Men tror dere ikke vi klarte forsove oss igjen? Joda... Men vi rakk det, sjølom vi fikk sabla dårlig tid...
Hos mamma fikk Kristin se på fine bilder fra New Zealand. Tror sannelig hu også har lyst t å dra dit en gang :) og koste med snuppene mine. Fikk servert kyllingfilet med ris, broccolli, stekt sopp og en herlig saus! *vann i munnen*
Men så måtte ho Kristin dra *snufs*

Tilslutt, verdens beste og mest geniale gullkorn til nå i 2008, nemlig Bøllør og "lainnhuset":
Det hele starta den første kvelden vi var sammen. Vi hadde sett Pitbullterje og satt og mimra om "gamledager" og sang gamle Kringle-slagere. Så kom vi over fjorsommerns store hit Country House av Blur. Tror det var Kristin som starta det, da hu sa at den hadde vært GENIAL på trøndersk i typisk Are&Odin-stil. Så, nesten på likt, begynte vi å synge "Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå lainne" (refrenget på sangen, for den som ikke vet det, i oversatt form). vi kunne begge formelig høre åssen den ble sunget. Også kom ideen: Hva om vi laga den, den trønderske versjonen av Country House? Vi tente øyeblikkelig på ideen.
Så lå den og modna i huene våre under Tambartun-kurset, helt til vi siste kvelden murte oss inne på datarommet og satte oss til å skrive. Og fy fader, så mye jobb vi la i det der! :D Her var det ikke bare å skrive ordrett av, for dette er ingen typisk "I love you baby"-tekst. Den inneholdt flere uttrykk som ikke akkurat er skoleengelsk. Hva pokkern betydde f.eks. jackanory? Og hva betydda morning glory, i denne teksten? Masse research der, med all mulig ære til Wikipedia og en genial kursleder som overvar vår søken. Vi lurte seriøst på, opptil flere ganger, åssen i huleste vi kunne få så store fritidsproblemer at vi la alt det arbeidet inn i en så sinnssvak tekst som det der. Men en så syk tekst på engelsk, ble like vill, om ikke villere, på trøndersk. Bare les her, så skjønner dere. Den som virkelig vil forstå hvor genial den er, bør kanskje lese originalteksten først, hvis de ikke allerede kjennern.
Må forresten legge inn en kommentar om gruppenavnet våres, Bøllør... :D Det oppsto kun som følge av at tunga mi slo krøll på seg da jeg skulle si Blur. Det ble for komisk til å være sant, og dessuten fant vi ut at Bøllør hørtes ganske trøndersk ut, egentlig :P

Men altså "MINE DAMER OG HERRER, LA MEG FÅ PRESENTERE DEN FANTASTISKE GRUPPA BØLLØR MED LAINNHUSET!!"

Artist: Bøllør!
Song: Landhuset


- Ja, og det starte sånn hær…


Hain bor i storbydypet, en suksessfull type
En dag tenkt’n; ”Eg har så mykkje å ta av” (ta av!)
Fanga i tidas stress-spiral
”Eg driv forretning uten kjensle,
men er intet kynisk menn’ske
mitt liv er i ferd med å krysse ei grense!
Å, denne verda gjer meg gal.”

Og det bli’ itj ber – vekta rase ner

(Prøv det enkle liv)

Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå landet
Ser på ætt’middagsreprisa, og et mat’n hain ska spise på landet
Tar dem pillan han træng, samle regninga i flæng utpå landet
D’e som en bondefarm, med myttji bondesjarm utpå landet

Hain har fått att løsta
Stakkar’n bli’ ein smule bøsta
Det gode livs epla har’n eindelig fått høsta
Vil opplev ailt før d’e førr seint
Hain læs my ’ta’n Balzac, og hain slutte med prozac
Hain føle sæ som en skikkelig godsak!
Det ligg i tida – du blir teint


Han får hjertestains
Det bli’ en ainna dains

(prøv det enke liv!)

Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå landet
Å puste e blidd tungt, så no må’n ta det lugnt utpå landet
Han droppe alt som gjer’n glad og tar et einebad utpå landet
Å skad sæ går itj an med en bone som hain utpå landet.

Blås, blås mæ ut, æ e så trist, men korfor det?
Blås, blås mæ ut, æ e så trist, men korfor det?


Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå landet
Ser på ætt’middagsreprisa, og et mat’n hain ska spise på landet
Tar dem pillan han træng, samle regninga i flæng utpå landet
D’e som en bondefarm, med myttji bondesjarm utpå landet


Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå landet
Å puste e blidd tungt, så no må’n ta det lugnt utpå landet
Han droppe alt som gjer’n glad og tar et einebad utpå landet
Å skad sæ går itj an med en bone som hain utpå landet.

**********

Nå sitter sikkert dere og er fullstendig sjokkskadde etter denne lange, evinnelige bloggposten, stakkars dævler. Men jeg advarte dere, tross alt :P