Så, lenge leve latskapen, her kommer et utdrag fra Kringle-bloggen våres :)
Laaang post forut,
Ikke for utålmodige lesere!
Jøsses som jeg savner forrige uke, som formelt slutta igår, alt nå.... :P da jeg og Kristin camperte sammen, var på kurs og camperte sammen ENDA MER! For ei tid, dere. Gjett om vi har kosa oss!
Første helga har vi jo alt skrivi om, så den hopper jeg glatt over nå. Det samme gjelder kurset, som hadde temaene "Å lese for livet" og "Trening og helse". Et supert kurs for min del, men siden jeg akter å skrive om det i skriveleirbloggen, dropper jeg det her. Eller jo, det er EN ting jeg skal skrive om fra kurset, som ikke har med selve kurset å gjøre, men som vi gjorde der. Men hva det er, får bli en liten overraskelse.
MEN, vi kom da hjem til gode, gamle Trondheim og Devle igjen :) Det var godt å komme hjem egentlig, for vi var passe dævvtrøtte da vi dro fra Tambartun. Vel hjemme, var det første vi gjorde, å sørge for at våres sørvisinnstilte og svært greie Devle-dame dro og handla mat for oss :P siden hun alikevel skulle ut. Så slang vi oss på sofaen med han Forrest Gump, på lydbok altså, ikke i levende live, hehe. Utfra Daisy-spillern, skulle vi ha hørt 2 timer før vi stoppa. Men jeg tror jeg sovna fra halvparten. Vi bare lå der og halvsov til varebudet våres kom. Så lagde vi oss fiskekaker med polarbrød, faktisk. Ja, dere hørte riktig. Egentlig skulle det vært pitabrød, men så fant man det ikke og tok polarbrød istedet. Godt, men litt sært. Litt for søtt, på en måte. Men det var absolutt etanes :)
Utover kvelden satt vi bare og slumma på sofaen. Liker det uttrykket der, som betyr bra/hyggelig/avslappa på Tromsøsk, i følge Kristin, men som er negativt lada på trøndersk. Vi spilte musikk, jeg prata på msn og vi sang. Eller, jeg måtte synge en hel del, mens Kristin lå på sofaen og holdt på å dø av latter, frekk tausa :P Ho syns det var så gøy når jeg sang til Bjelleklangs versjon av "Jeg vil ha en liten hund" og "Pus har løpetid" av han Halvdan Sivertsen... :P Det var ganske gøy, syns jeg, å synge ut av full hals sånn. Dæven jeg har vært så merkelig, helt siden kurset på Tambartun. Utadvendt og rar. Eller, nå er det LITT tilbake til normalen da, men bare litt, hihi. Vi hadde det iallefall skitkoselig! Vi PRØVDE å legge oss tidlig også...
Noe som ikke gikk så bra... så vi kom oss opp litt seinere enn tenkt ja. Grunnen til at vi prøvde noe så u-Kringlesk som å legge oss tidlig, var at denne dagen skulle bli ganske aktiv. Og det ble den også, enda mer enn vi hadde tenkt.
Først møtte vi ho Randi på Solsiden, et kjøpesenter i Trondheim. Vi skulle egentlig på kafe, hadde vi tenkt, men siden Solsiden er et tjåka fullt sted på lørdager, endte vi med å kjøpe oss en BigOne-pizza og dra heim t henne. Der satt vi og prata og åt, Kristin fikk bursdagsgave og greier. Men selvfølgelig, da vi endelig begynte å få opp skravla skikkelig, hadde våres amålte tid gått litt for fort. For en av mine elskelige med-bofellesskapere fylte nemlig 40 år og jeg hadde lovd å komme på bursdagen hans, nesten fra første dagen jeg bodde der. Så da måtte vi nok dra, men ingen av oss hadde lyst til å si hade, så vi bestemte oss for å dra tilbake etter feiringa.
På Devle var festen i full gang alt da vi kom hjem. Vi fikk servert chili con carne og deilig kake etterpå. Bursdagsbarnet, som vel egentlig "burde" vært den som fikk all sørvisen, var utroligivrig på å hjelpe oss, hnte serivetter og greier :) Vi satt lenge og prate og drakk kaffe. Og vi fikk oss mer enn en god latter, særlig Kristin, som vel aldri har opplevd noen liknende som han ene som bor her. Det er nemlig en, han har hatt slag og fått hjerneskade, som har det med å komme med de mest utrolige utsagn, ofte tatt helt ut av løse lufta. En gang presterte han å si: "Ja man kan jo ha kjærest sjølvom katta e dau"... og liknende gullkorn. En av de skikkelig kule han tok for oss denne kvelden var da han lurte på om ei av personalet sku kjøre ham dagen etter, gang på gang fikk høre at hu ikke hadde lappen, hvorpå han utbryter, på kav nordlening: "Neime, kalle du ho for ei lappkjerring?!" :D:D:D Vi dødde nesten av latter... godt han ikke tar seg nær av at folk ler :)
Etterpå slang vi oss i retning Randi igjen, for å tilbringe nok en koselig stund med henne. Vi gjorde ikke noe spesielt, bare satt og preika shit og spilte piano. Og lette desperat etter junkfood-steder som enten kjørte, eller som vi visste hvor var, klokka halv tolv om kvelden. Det gikk ikke så bra, så da bestemte vi oss for å dra hjem. Men å få taxi var lettere sagt enn gjort. Først sto vi som nr 50 i taxikø, så, og da vi endelig hadde fått bestil taxi, kom den aldri. Endte med at vi gikk til Solsidens taxiholdeplass, etter å ha frøset ræva av oss.
Vel hjemme, skrubbsultne og kalde, åt vi opp resten av fiskekakene og polarbrøda, gnafse kromkaker og hørte på "Hjalmar og Flode" :) Så det blei ganske seint på lørdan også ja...
Men søndan MÅTTE vi opp, for vi sku t mamma på søndagsmiddag før kristin sku hjem. Men tror dere ikke vi klarte forsove oss igjen? Joda... Men vi rakk det, sjølom vi fikk sabla dårlig tid...
Hos mamma fikk Kristin se på fine bilder fra New Zealand. Tror sannelig hu også har lyst t å dra dit en gang :) og koste med snuppene mine. Fikk servert kyllingfilet med ris, broccolli, stekt sopp og en herlig saus! *vann i munnen*
Men så måtte ho Kristin dra *snufs*
Tilslutt, verdens beste og mest geniale gullkorn til nå i 2008, nemlig Bøllør og "lainnhuset":
Det hele starta den første kvelden vi var sammen. Vi hadde sett Pitbullterje og satt og mimra om "gamledager" og sang gamle Kringle-slagere. Så kom vi over fjorsommerns store hit Country House av Blur. Tror det var Kristin som starta det, da hu sa at den hadde vært GENIAL på trøndersk i typisk Are&Odin-stil. Så, nesten på likt, begynte vi å synge "Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå lainne" (refrenget på sangen, for den som ikke vet det, i oversatt form). vi kunne begge formelig høre åssen den ble sunget. Også kom ideen: Hva om vi laga den, den trønderske versjonen av Country House? Vi tente øyeblikkelig på ideen.
Så lå den og modna i huene våre under Tambartun-kurset, helt til vi siste kvelden murte oss inne på datarommet og satte oss til å skrive. Og fy fader, så mye jobb vi la i det der! :D Her var det ikke bare å skrive ordrett av, for dette er ingen typisk "I love you baby"-tekst. Den inneholdt flere uttrykk som ikke akkurat er skoleengelsk. Hva pokkern betydde f.eks. jackanory? Og hva betydda morning glory, i denne teksten? Masse research der, med all mulig ære til Wikipedia og en genial kursleder som overvar vår søken. Vi lurte seriøst på, opptil flere ganger, åssen i huleste vi kunne få så store fritidsproblemer at vi la alt det arbeidet inn i en så sinnssvak tekst som det der. Men en så syk tekst på engelsk, ble like vill, om ikke villere, på trøndersk. Bare les her, så skjønner dere. Den som virkelig vil forstå hvor genial den er, bør kanskje lese originalteksten først, hvis de ikke allerede kjennern.
Må forresten legge inn en kommentar om gruppenavnet våres, Bøllør... :D Det oppsto kun som følge av at tunga mi slo krøll på seg da jeg skulle si Blur. Det ble for komisk til å være sant, og dessuten fant vi ut at Bøllør hørtes ganske trøndersk ut, egentlig :P
Men altså "MINE DAMER OG HERRER, LA MEG FÅ PRESENTERE DEN FANTASTISKE GRUPPA BØLLØR MED LAINNHUSET!!"
Artist: Bøllør!
Song: Landhuset
- Ja, og det starte sånn hær…
Hain bor i storbydypet, en suksessfull type
En dag tenkt’n; ”Eg har så mykkje å ta av” (ta av!)
Fanga i tidas stress-spiral
”Eg driv forretning uten kjensle,
men er intet kynisk menn’ske
mitt liv er i ferd med å krysse ei grense!
Å, denne verda gjer meg gal.”
Og det bli’ itj ber – vekta rase ner
(Prøv det enkle liv)
Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå landet
Ser på ætt’middagsreprisa, og et mat’n hain ska spise på landet
Tar dem pillan han træng, samle regninga i flæng utpå landet
D’e som en bondefarm, med myttji bondesjarm utpå landet
Hain har fått att løsta
Stakkar’n bli’ ein smule bøsta
Det gode livs epla har’n eindelig fått høsta
Vil opplev ailt før d’e førr seint
Hain læs my ’ta’n Balzac, og hain slutte med prozac
Hain føle sæ som en skikkelig godsak!
Det ligg i tida – du blir teint
Han får hjertestains
Det bli’ en ainna dains
(prøv det enke liv!)
Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå landet
Å puste e blidd tungt, så no må’n ta det lugnt utpå landet
Han droppe alt som gjer’n glad og tar et einebad utpå landet
Å skad sæ går itj an med en bone som hain utpå landet.
Blås, blås mæ ut, æ e så trist, men korfor det?
Blås, blås mæ ut, æ e så trist, men korfor det?
Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå landet
Ser på ætt’middagsreprisa, og et mat’n hain ska spise på landet
Tar dem pillan han træng, samle regninga i flæng utpå landet
D’e som en bondefarm, med myttji bondesjarm utpå landet
Hain bor i et hus, et veldig svært hus utpå landet
Å puste e blidd tungt, så no må’n ta det lugnt utpå landet
Han droppe alt som gjer’n glad og tar et einebad utpå landet
Å skad sæ går itj an med en bone som hain utpå landet.
**********
Nå sitter sikkert dere og er fullstendig sjokkskadde etter denne lange, evinnelige bloggposten, stakkars dævler. Men jeg advarte dere, tross alt :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noe du vil si? Jeg blir glad for kommentarer :-)
Kommentarer på eldre innlegg godkjennes av meg først, så ingen grunn til panikk om du ikke ser den.
Vær snill og ikke bruk det virkelige navnet mitt her inne.