Ridning, så mye mer enn å sitte på hesteryggen

Jeg er akkurat kommet hjem fra min ukentlige ridetime og idag er jeg skikkelig sliten, på den gode måten. :-)
For å ri er ikke bare god balansetrenng som jeg har visst lenge. (Og enda mer da noen forklarte meg at det var lurt å knipe til med knærne litt. Jøss, hvorfor kunne ikke jeg fått det forklart da jeg lærte å ri for mange år sida? :P) Men det er også utrolig god trening for viljestyrke og konsentrasjon.
Det fikk jeg til fulle erfare idag, da jeg red Mabel, en fjording som var så sta som bare en fjording kan være. Men veldig snill da. Mabel hadde tydeligvis som motto, lenge leve latskapen, eller noe i den duren. For det eneste hun ville var å komme så nært påstigningsrampa som mulig, kutte hjørnene og i det hele tatt gjøre antall skritt så få som mulig. Jeg skal si dere at i starten, da hun begnte å trave forbi og skubbe vekk øynene mine (les ledsager) da var jeg litt usikker, for å si det mildt. Helt til jeg etterhvert fant ut akkurat hvor "hard" og bestemt jeg måtte være og hun fant ut det ikke var vits å kødde med meg, ikke så mye iallefall. Det er en av de mest krevende ridetimene eg har hatt, tør jeg påstå.

Lærte masse om både meg sjøl og om å ri. Vel ikke så mye teknisk, men psykologien eller relasjonsbygginga mellom hest og menneske (hvis man kan kalle det for det med hester? Jepp...) Der var det massevis å lære.
Som, at kontroll er veldig viktig. Du må vite hva du vil når du skal ri, helst en stund før du skal gjøre det. For er du det minste usikker og hesten litt utspekulert eller lat, da er du plutselig ikke sjefen mer. Har dyret en tendens til å prøve seg på bestemte plasser, så vær heller litt føre var og gi klar beskjed om hva du vil på forhånd.
Hvis du, som meg, nesten ikke ser og kanskje er en smule usikker, hjelper instruksjoner som "sving litt mer sånn til venstre og så til høyre borti der", veldig lite. For hva er "litt mer og hvor er borti der? Så jeg mister den nødvendige oversikta. Det er vanskelig å styre, om det nå er en bil eller en hest når du ikke vet helt hvor du befinner deg, selv på en lukka bane.
I den forbindelse fant jeg også ut at jeg nok må gjekke meg noen hakk ned hva orientering angår :P For når jeg ikke har bakkekontakt og mer enn bare meg sjøl å styre, var jeg visst ikke så stø i orientering likevel, hehe. Iallefall ikke stø nok til å ri volter (runder, for dere som ikke kan ridespråket) midt ute på banen og fremdeles ha kontroll. dive Langs veggen er alt helt ok, men når plutselig noen vante kjennemerker forsvant, da sleit jeg. Jaja, det er greit å bli mer bevisst og kanskje ikke innbille meg jeg er fullt så superblinding (Ja, særlig at jeg tror på det, liksom)

Kommer nok til å skrive mer om hester og ridning seinere, for makan til fine mestringsoppleveleser, skal jeg lete lenge etter. Samhandlinga, kontrollen... nei, jeg sparer det til en senere gang når gofølelsen bare må ut :) Og det trenger ikke bli lengre enn ei uke til, det :)

Me talast!