Hei! Du som var innom på det sedvanlige morgenbesøket idag. Jeg vil gjerne få takke deg. Du skulle bare vite hva de knappe 20 minuttene du var her, betydde for meg.
Du har kanskje fått det med deg fra de andre, at jeg ikke har sluppet til en eneste hjelpende hånd, på ganske nøyaktig ei uke. Men det du antakelig ikke vet, er grunnen. Jeg har vært REDD dere. Ikke for deg, eller de par andre jeg stoler på, men for dere som gruppe. Personale, hjelpere. Jeg har vært redd for å bli dømt, satt i bås, (under)vurdert og ikke minst, for å få hjelp. For alle holdningene og ustabiliteten som gjør meg så utrygg og maktesløs. Men du, du gjorde dette til en GOD opplevelse!
Hvordan? Ved å være effektiv, men trygg og avslappet. Nysgjerrig og engasjert. Du var mer interessert i å gi meg kompliment og spørre hva jeg skulle i helga enn hva jeg trengte hjelp til, men fikk allikevel gjort en masse. Verken dømte eller belærte.
Du hadde ikke god tid heller. Faktisk så hadde du all grunn til å være travel, siden det bare var to av dere på vakt. Men det kunne ikke jeg vite, eller tenke meg til. Om du ikke tilfeldigvis hadde nevnt det i en bisetning mens vi satt og prata. På en måte som ikke gjorde meg stressa eller følte meg som en byrde, og DET skal et visst talent til for å klare :) Ja, du satte deg faktisk!
Så, takk for at du var der og ga av deg selv. For at du snakket til meg med ekte engasjement og respekt. Som en jevnbyrdig og ikke en bruker. Takk for at du er der som medmenneske!
Folk av ditt kaliber er mangelvare i helse- og omsorgssektoren...
Hilsen Muldra - som fikk en skikkelig kickstart på morgenen, og møter dagen med et stort smil om munnen :-)
<3
SvarSlett:))))
SvarSlett