 |
| Tida flyr |
To måneder pluss, en EVIGHET.
Tid til å puste, tenke og fordøye.
Så mye å fikse, , beslutte, organisere.
Tid, det harvi nok av.
Så mye har skjedd.
Tre uker gikk.
De føltes som et år.
Framtida, utenfor rekkevidde,
et drømmespeil.
Ikke stress!
Dette vil gå bra.
EN MÅNED,
mer enn nok.
Er det ikke?
En dato,
en frist.
Tre uker, to dager.
Et mål.
Har jeg lært nok?
Så stort og så uvisst
ser kanten, men frykter spranget.
Om jeg STÅR eller FALLER,
vet ingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noe du vil si? Jeg blir glad for kommentarer :-)
Kommentarer på eldre innlegg godkjennes av meg først, så ingen grunn til panikk om du ikke ser den.
Vær snill og ikke bruk det virkelige navnet mitt her inne.