Innlegg nr. 100 og nye bloggplaner

Hipp hurra for bloggen min som har nådd HUNDRE INNLEGG! Og, som om ikke det var nok, er den nøyaktig fire år og en måned idag! :-D
(Egentlig var tanken å publisere dette innlegget på selve "bursdagen", men jeg var litt for sent ute. Så vi får holde ossmed det nest beste :-) )

Denne bloggen har fulgt meg gjennom fire tøffe og utfordrende, men ikke minst givende, tankevekkende og fine år. De har lært megså utrolig mye, og mye av det jeg har lært, har jeg skrevet her. Eller omvendt; jeg har blogget, og lært masse gjennom det jeg har skrevet :-) Jeg har famlet meg fram gjennom skrivesperrer, komplekser, små identitetskriser og barndomsminner. Artikler, kåserier, dikt og hverdagslimt. Alt dette her jeg delt med dere lesere. Ikke at jeg har oversikt over hvem som faktisk følger med (med unntak av noen få) Om jeg synes det er trygt eller trist kan jeg ærlig talt ikke bestemme meg for.

Jeg vil benytte dette innlegget til å rette en stor takk til alle som har lest og ikke minst, kommentert! Jeg synes tross alt det er veldig stas at folk leser og kommenterer :-)

Et slikt jubileum som dette syynes jeg er en gylden anledning til å gi seg selv nye utfordringer, særlig med tanke på den nye og spennende fasen jeg går inn i, i disse dager.
Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje at jeg har drøftet dette med blogging og åpenhet mer enn en gang, og det er tanker jeg har lekt med både titt og ofte. Jeg leser flere blogger om psykiske problemer, av både kjente og ukjente, og latt meg imponere av folks selvinnsikt og formidlingsevne. Jeg har villet gjøre det samme som de gjør, men samtidig kviet meg for å blande hverdagsprat og direkte henvisning til psykiske plager. For jeg er jo ikke plagene mine... Men jeg tror jeg har funnet en løsning nå, og den vil jeg gjerne få dele med dere.

Jeg har opprettet en ny blogg:
Fra gal til vågal!
(Takk til Mitt Livs Papaya, for kveldsturen hvor tittelen og inSPIREN til bloggen ble unnfanget!)

Dette skal være en mestringsblogg, hvor jeg vil fokusere på hvordan jeg mestrer hverdagen med mine utfordringer. Samtidig blir det en blogg der jeg vil sette fokus på følgene av en belastende oppvekst og veien fra et fragmentert sinn til et helt og trygt individ.

Tankespinneriet er på ingen måte lagt død, men vil forbli et sted for undring og kreativ utfoldelse. Dette vil fortsatt være min sjangerlekekasse og et sted for de små skråblikkene ut på verden, mens den nye bloggen vil ha mer fokus på selve innholdet. På den måten kan de som leser mest for å følge mine kreative innfall fortsette med det her, mens de som synes sånne psykologi og mestringsgreier er interessant (noen som føler seg truffet?:p) kan følge prosesen min i den andre bloggen.Av og til vil det kanskje overlappe litt. Enten at jeg har samme innlegget i to blogger, eller jeg skriver metaforisk dikt i Tankespinneriet og en noe mer saklig i den andre. Vi får se. Veien blir til mens den går.

Jeg håper dere vil ta en kikk på det nye prosjektet mitt, og at det vil kunne være av interesse og kanskje til hjelp for noen.