Nei du å du som sommern går - til minne om Harde Krishna og 2 finfine uker

Kjære lille Kristin var nå på besøk i hele to uker + en dag for litt sida. Og spør du hva vi gjorde...? Vel, alt og ingenting. Både veldig late og veldig aktive. Ehe, jadda, litt rart skrevet det der. Men jeg skal fortelle litt, så skjønner du hva jeg mener.

Vi troppa opp på Værnes så seint som 11 på kvelden for å ta imot bølla fra nord. Så bar det heim til ho mamma på Stjørdal der vi var til dagen etter (kjekt å kunne smiske seg til en mer bekvem løsning:P) Men så måtte vi såklart hjem til redet mitt da, for vi måte jo skåne de stakkars gamle for våre ideer, hihi.
Vi starta med å dra på Martnan (årlig marked i sentrum) hvor vi møtte ei venninne. Vi kjøpte likt smykke alle tre, et lite hjerte og delte en sukkerspinn. det var vel det hele, utenom lunsj på BiByte. Tror noen er litt misunnelig på at vi trøndere har det, midt i byen, mens tromsøfolka bare har det på et kjøpesenter lengre unne. (Nok en grunn til å velge Trondheim, Kristin! Ingen god grunn, men en grunn:P) Og så må jeg jo ikke glemme Kristins spansk-talente :) Det var en spansktaende indianer som sto i en av bodene på martnan. Han oppdaga at Kristin kunne spansk og ble fyr og flamme. Og gjett hvem som forsto det han sa og ble enda mere fyr og flamme av det...?

Litt kultur gjelder det jo også å få med seg i ferien, så vi dro til Munkholmen og så oppsetning av Romeo og Julie. Disse teateroppsetningene foregår inne i et gammelt tårn (munkholmen er en gammel festning) og det er veldig stemningsfullt, om enn trangt. De var veldig flinke, men synes kanskje de overdreiv litt mye. Litt vel mye overspilling, med stor vekt på å framheve trønderdialekt, ødela liksom litt for romantikken enkelte steder. Men det var likevel flott. Det største ankepunkte med den turen, var vel at det blåste så innmari. Salget av varm kaffe må ha vært høyt den dagen, for vi var ikke de eneste som frøys.
Seinere var vi en tur ut til Tautra hvor det har vært og er kloster. Vi var innom kapellet som var åpent for alle og da det viste deg det skulle være bønn der om ikke så lenge, fant vi ut at det ville være spennende å få med seg. Det var det også, veldig stemningsfullt og høytidelig. Og dette at alle var så stille der inne, det gjorde inntrykk. Nå skjønner jeg veldig godt de som søker til kapeller for ro og trygghet, om de nå er religiøse eller ikke. Etterpå var vi og så på ruinen av det gamle klosteret, som er helt fra middelalderen., og en ganske lan runde inne på butikkenn på "souvernir"-sjappa, som jeg egentlig ikke vil kalle det for de selger så mye ordentlig, og så på, luktet og kjente på såper og kremer produsert i klosteret, steinsmykker og mye anna vakkert. Vi var også en runde oppom Tingvollen, det stedet det var ting i Trøndelag fra gammelt av. En virkelig fin og kulturell utflukt må jeg si.

Men vi hadde også noen überlate feriedager. En dag det regna ute og vi hadde vært lenge oppe natta før, var vi så usosiale som vi kunne, mot andre enn hverandre. Ikke svarte vi da det ringte på døra både to og tre ganger og ikke kom vi oss i skikkelige klær eller åt skikkelig mat. Vi dassa farsken ta meg rundt i natttøy til halv åtte om kvelden. Da fikk Kristin såpass til pianoabstinenser at vi måtte ut og spørre personalet om et piano jeg kjente til, kunne brukes. Det verste var at det aldri blei noe av, så den anstrengelsen var bortkasta gitt.
Og da sola bestemte seg for å velsigne Trondheim, dro vi latskapen ut. Vi la oss til ute på plena med mp3spiller og solkrem, med det ene målet for øyet å få litt farge og bare kose oss. og farge, joda, det ble det nå. Men sola er som man vet, ubarmhjertig mot de slabbedasker som ikke tar den på alvor. så en del av denfargen var nærmere hummer enn sjokolade, for å si det sånn. Særlig Kristin fikk virkelig unngjelde. Stakkars, jeg tror jeg brukte en halv flaske Aloe Vera-krem på ryggen hennes før den slutta å være glovarm etter 10 sekunder... Så jeg fikk jobben som smører i flere dager etter.

Ang. latskapen, skal det sies til vårt forsvar at vi faktisk gikk til og fra byen nesten hver gang vi var ute og farta. bussen tjente ikke mange kroner på oss, nei.

At vi var til frisøren bør vel også nevnes. Vi trengte begge sårt til en klipp (når man er så desp etter hårklipp at det blir med i drømmene alt før vi har fått time, da er det virkelig på tide) Samtidig ville vi ikke ut med de 500 kronene det lett ville koste. Så vi tok sjansen og dro til en liten frisør, som jeg ikke ante det døyt om, men som var billig. Vi var vel litt skeptiske først tror jeg, for hva om det var en typisk "kjerring"-frisør som ikke kunne klippe ungdommer? Ikke at vi er så himla fisefine, men er jo greit å slippe å se ut som man er 60 på håret. Nettopp det der er faktisk ei utfordring når man nesten ikke ser, for man får ikke til å rope STOP om det ser helt feil ut. Så må man gå er da og føle seg uvell, helt til det har vokst ut igjen. Men denne gangen gikk det svært så bra.

Ingen skikkelig ferie uten bading, så en dag for vi ut til stranda for å dyppe våre legemer i saltvann. Vi skulle også treffe Aina, ei fleles venninne. men da vi kom ut dit var stranda nesten tom, og det var ikke så rart, for det blåste som ville helsike der ute. og bølgene, de så store og skumle ut. Men det skulle ikke stoppe oss nei. Så etter å ha liggi i ly for vinden og prata ei stund, drista vi oss ned til vannet. Men å komme seg utti var lettere sagt enn gjort, for med steinete bunn og heftige brenninger var det ikke lett å holde balansen, selv ikke for juksepaver som meg, som gikk i badesko. Men guri så artig det var når vi bare kom ut på dypet og lærte å flyte oppå bølgene! Seriøst, det trenger vi ikke tivoli når det er sånne bølger :)

Men jeg må få lov å si, at kronjuvelen på verket, det var vår store kjøkkendag! Den velger jeg å skrive om i et anna innlegg, for her skal det bildes :) så det blir for mye i detta innlegget.

Må nevne en ting, som Kristin endelig oppdaga, etter å ha kjent meg i 11 år, at jeg er kilen (godt gjort etter min mening) og det har jeg så til de grader fått merke :P Kanskje jeg poster en video om d seinere, hvis jeg tåler skammen, hehe.

Men da tror jeg det holder for denne gang. Må jo spare eventuelle gullkorn til senere også.

Håper dere har en like fin sommer som jeg, alle sammen! :-)