Jeg har i mange år trodd at den eneste veien ut av noe vondt var gjennom konfrontasjon. At man må stirre døden i hvitøyet og akseptere fortiden. Ved hjelp av rå makt eller lirking, samma det. Man skal knuse det beskyttende glasset man har rundt seg, og for all del ikke gjemme seg mer!
Nå lærer jeg å bekjempe det vonde med det gode, utrygghet med trygghet. Jeg forstår at ikke alle steinene i grunnmuren min var av dårlig kvalitet. Om jeg bare leter godt nok kan jeg skinte det gode håndverket, lære meg å kjenne det igjen og bygge videre i samme stil.
Hvor godt det er å kjenne at man ikke er ugjennopprettelig, ikke et tvers gjennom feilslått byggeprosjekt. At noen tross alt gjorde en god jobb.
Hvor godt det er å tro på at forandring er mulig!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noe du vil si? Jeg blir glad for kommentarer :-)
Kommentarer på eldre innlegg godkjennes av meg først, så ingen grunn til panikk om du ikke ser den.
Vær snill og ikke bruk det virkelige navnet mitt her inne.