Ikveld var virkelig dokkhuset stedet. Jeg, mitt moderlge opphav og hennes kjære skullle på konsert med den svenske folkgruppa Väsen. Meg og mamma kjente dem litt fra før, fra ei plate, men vi ble en smule overraska når vi så det svære oppslaget der de var omtalt som internasjonale folkemusikkstjerner. Men nå skjønner jeg mer hvorfor de er blitt så kjent. Hvorfor de har turnert både i Japan og USA (og sikkert flere land som jeg ikke vet om), og tilogmed har fått en gate oppkalt etter seg: "Väsen Street" :-) For den ene plata vi har, og som jeg for det meste husker at vi spillte da jeg var i 11-12-årsaldern, viste aldri hvilket fantastisk live-band de er!
Det som i første rekke slo meg var klangen og samspillet. Jeg har alltid vært hellig overbevist om at de iallfall måtte være fire, minst, men faktisk er grunnbesetninga på kun tre: tolvstrengs gitar, femstrengs viola - ei slags fele som låter noe dypere enn standard fiolin - og nychelharpa - ett fiolinliknende instrument med en slags tangenter (jeg SKAL se på en sånn en dag!) Utrolig samkjørte, som om det var et stort instrument og ikke tre som sto der. Allikevel med hver sin individualitet. Gitaren hørtes ut som både bass og vanlig kassegitar på en og samme tid og stemmene til de to strykerne krysset hverandre i lekende improvisasjon med vakre harmonier som til tider ga høy frysningsfaktor. Fra de stilleste, vareste toner til et trøkk og en driv som kunnen ta pusten fra noen og enhver, verdig et helt lite orkester!
Reportoaret var mer tradisjonelt enn jeg kunne huske, men allikevel med en følelse av noe moderne og nyskapende. Noe var stoff de hadde komponert sjøl, mens annet var gamle, tradisjonelle svenske folketoner, særlig pols.. Hele tida hadde de et glimt i øyet, og mot slutten også i musikken. Under det siste hovednummeret, der tok det skikkelig av med improvisasjon og lekenhet, og jeg kan sverge på atmelodien til "Lucy in the sky with diamonds" lurte seg med i understemmen på det første ekstranummeret... Nei, vi ga oss ikke før vi hadde fått to ekstra:-)
Drøye to timer var altfor kort etter mitt hjerte. Jeg kunne sikkert sittet det dobbelte og fremdeles smilt like bredt og vært like betatt. Noen som fortsatt lurer på om jeg koste meg? Hehe.
Sannelig er jeg glad for at jeg kjøpte ei av platene deres før konserten, så imorgen blir det good times på stereoanlegget!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noe du vil si? Jeg blir glad for kommentarer :-)
Kommentarer på eldre innlegg godkjennes av meg først, så ingen grunn til panikk om du ikke ser den.
Vær snill og ikke bruk det virkelige navnet mitt her inne.