Lord OF The Dance

Hjertet mitt har tent en ild i tankene mine, eller var det omvendt…? :-)
Lord Of The Dance gikk nettopp på nrk, og jeg var så heldig at jeg tilfeldigvis kom over det. Til min store begeistring!
Jeg må innrømme det, jeg er betatt. Øynene triller omtrent ut av skallen på meg. Musikken har jeg hatt lenge, og den kan bli litt ensformig på anlegget. Uansett er det toner som alltid får hjertet til å slå et par ekstra slag mens kroppen utfører en privat liten gledesdans, helt fra magen ut til tærne. :-) Og all ensformighet glemmes der jeg sitter, for nå er musikken en del av helheten. Jeg er helt inni en annen verden mens jeg prøver å få med meg essensen av historien, og med min sparsomme øyenkapasitet går det forbausende bra :-) Fanget i universet av lyd, lys og en dans som tar pusten fra meg. Musikken har jeg hatt lenge, og selvom den kan være litt ensformig til tider er det toner som alltid får hjertet til å slå et par ekstra slag i muinutte. Kroppen utfører en privat liten gledesdans, helt fra magen ut til tærne. :-)
For ikke bare elsker jeg irsk folkemusikk, men jeg elsker også dansen. Med fare for å drite meg ut; det er riverdance, ikkesant? Samme hva det heter. Jeg har sett glimt av det tidligere, og hver gang er det som om noe har våknet til liv inni meg. Som om bena har hatt lyst til åbevege seg av seg selv og leve sitt eget liv sammen med resten av kroppen. Fri, og med full kontroll.
Akk, om jeg bare kunne danse like lett som hjertet mitt og drømmene mine! Da skulle jeg ha meldt meg på dansekurs sporen streks. Jeg skulle stått på en sene og danset meg inn i rekken av rytmisk fotarbeid. Vært en del av en enhet. Gitt stormen av brusende boblende energi som så ofte spenner ben for meg, et kreativt, lykkelig og eksplosivt uttrykk. Følt meg LEVENDE! :-D
Men å drømme er en ting. Å gjøre det er noe ganske annet. For ærlig talt: jeg ser ikke akkurat for meg en tungvekter som meg, som attpåtil er over halvveis til 50, utrette de helt spektakulære tingene på dansegulvet, slik jeg skulle ønske…