Jobb. Trygghet, tilhørighet, trivsel!

Jeg har aldri trivdes så godt på jobben som jeg gjør nå! Aldri før har det vært så sosialt, så morsomt og så givende :-)


Jobben har alltid vært et sted jeg har følt meg trygg. I perioder har KIM vært et av de få stedene jeg har klart å utrette noe og føle meg flink. Slik har det vært det siste året eller så. Men nå skjer det mer. Ikke bare med selve arbeidsmiljøet – for gudene må vite at det har forandret seg mye. Det skjer noe med meg også. Skjer mye, tenker jeg vi sier. Og det gjør meg så glad!

Idag i lunsjen sitter vi seks-sju kolleger rundt langbordet. Praten går livlig, og latteren og sleivkjeftfaktoren er høy. Når jeg ler er det med den ekte latteren min – spontant. Ikke lett anstrengt fordi alle andre ler. Jeg er fullstendig til stede. Mer enn en gang tar jeg meg i å ha noe på hjertet. Tenk, jeg har lyst til å si noe. Når jeg ikke kommer til orde, istedenfor å bli stressa eller flau, blir jeg irritert, engasjert. Tenker ikke på om jeg har noe å si, men at jeg vill si noe.

Jeg prater på redaksjonsmøtet også. Like ubesværet. Ber eksplisitt om å få skrive artikkel om temaet vi snakker om (”Kampen mot treningsstudioene”). Kan jo ikke la sjansen gå fra meg til å få skrive om et av hjertebarna mine. Så plutselig hører jeg meg selv spørre om ikke jeg kan få ansvar for å legge ut internavisa på weben, siden jeg allikevel skal lære meg å legge ut ting der. Jeg… Tilby meg å gjøre noe, fordi jeg mener jeg kan være en resurs. Hæ?

Weben, ja. Idag er det akkurat to uker siden jeg sto foran koordinatoren min med gele i knærne og en knute i brystet, mens jeg spurte med en stemme trygg som fjell, om ikke jeg kunne få lære meg å legge ut stoff på sidene og ha dette som ansvarsområde. En stor triumf, som tydeligvis la grunnlag for mange små.

Hva er det som skjer? Det er som om tunga og tankene mine løper i forveien uten at fornuften, eller det jeg til nå har trodd var fornuften, men mistenker er noe ganske anna, har det fnugg å si. Er det dette som kalles selvtillit?

Uansett, jeg gleder meg til tidene som måtte komme, og er så sjeleglad for at jeg skal jobbe her enda en god stund!