Fjasedikt om agurk og slikt - til ære for kampen mot min indre kritiker!

Åh hei og hå! Her måjeg allerførst få advare mot HØY (U)SAKLIGHETSFAKTOR :-D For her kommer to temmelig originalespontanskrivingsdikt, hihi. Atl dette har egentlig startet taket være et facebookinnlegg (ellertwitter, da, sånn egentlig) som skapte rene kommentarfloden:-)

Dette første er det nyeste, og kom igang som følge av en kjær skriveleir-facebookvenn og hennes kreative innspill, om å skrive om en agurk i allværsjakke som ønsket seg en frakk... faktisk. Ja, dere får lese sjøl :P

Den forfengelige agurken

En agurk så strunk og fin gikk rundt i byen
Og kikka ned på jakken sin, som var et sjasket syn
Tenk no så kjedelig har man ei sett, tenkte den i sitt stille indre
En allværsjakke kan rett og slett ikke få meg til å føle meg mindre.

Se på alle de søte grønnsakene der, tomater løk og sopp
Med slike vakre moteklær, på grønnsaksdiskens topp.
Mens jeg går her så grønn og traust i min styggeste allværsjake,
som ser ut som en søppelsekk og lukter gammel matpakke.

Agurken føyk til butikken ned, den for de fasjonable
Der hang fancy frakker i ro og fred på kleshengre og stabler.
Han valgte så en flortynn en, en kort og fasongsydd modell.
Skjønt tiltenkt en tomat så rund og pen, så fasongen var ei helt på stell, man han tenkte at det får gå lell.

Men ute var det plaskeregn og frakken tålte ikke vann
Han løp og han løp, så etter tegn til en hjelpende hand.
Men alt han som kom en ekkel skurk som knabbet alværsjakken
Til en forfengelig, mismodig agurk som rullet nedover bakken

De fant ham tidlig neste dag, forfrossen slapp og sur
Liggende i en søledam, med n frakk i laser våt og klam
Her fantes bare en eneste kur…
Før var han et ekte prakteksemplar, litt kjedelig men frisk.
Nå ligger han på eddik med bismak sur og rar,
En sylte forkjøla sylteagurk ved siden av reker og majones i husets baguett-disk.


Jadda..... Men så, mens jeg nå satt her og diskuterte med meg sjøl om jeg i det hele tatt skulle publisere dette mesterverket på bloggen, kom jeg til å tenke på et anet dikt jeg skrev på en av de siste dagene på Brundalen, i norsktimen, faktisk. Vi hadde en liten ordlekeskriveoppgave, og resultatet ble seende slik ut.

Kråkeslottet

I et kråkeslott på landet, der bor tre kråker

En bor i klesskapet,
danser polka foran speilet i rødkjolen
og spiser gul øyenskygge til frokost.
Er gal og sexy dagen lang
og dikter på en visesang

En annen bor på kjøkkenet
Har tårnkaka som hjem.
Den lever kun på tyttebær,
Er bare sur og slem.

Mens den tredje bor i uthuset,
Et mørkt og trekkfullt sted
Der sitter den og tenker
I ro og i fred.

På en trestokk under taket,
Der svever det store ord
Og mange vakre tanker.
Men lytter noen?
Bare dokosten.
Og den eneste tanken den tenker på,
Er full av dritt


Vel, vel, LENGE LEVE GALSKAPEN!!! :D :D :D

Sofakrokens fotballdommere

Det var landskamp ikveld og vi, P-A, mamma og jeg, satt benket foran tvn så iallefall de to andre kunne få sett kampen. Det er alltid litt spennende å se kamp her i huset, for plutselig kommer DET utropet hvis favorittlaget gjør det bra. Og hvis du da ikke følger med og får med deg at det skal til å skje noe spennende, så... Den slurken med drikke du akkurat holdt på å ta, havner som regel på galt sted, for å si det sånn (fanget eller opp i nesa er mine favorittsteder). Til tross for at dette gir meg en støkk, for ikke å snakke om at det er pinlig å la edle dråper med kaffe eller brus gå til spille, på den måten, skjønner jeg hva som ligger bak og kan synes det er aldri så lite søtt. Nei, det jeg da ikke forstår er: Hvorfor blir det så fristende å leke både dommer og live-supporter fra sofakroken?

De fleste som har sett fotball med noen som er over middels interessert, har vel vært borti dette. Deresitter der stille og fredlig og ser en kamp, en kamp som kanskje ikke går så bra som man skulle ønske. Plutselig kommer det oppragt fra sidemannen "jamman så spill ballen videre, da" eller "offside" eller "STRAFFE, FOR SSØREN!" Enda bedre er det, når det kommer slikt som "Jammen, så bruk hue da mann", eller noe liknende, som de skulle stå på sidelina og skjelle dem ut.
Her i huset er det ikke så mange kraftuttrykk, ikke så mange usaklige karakteristikker heller. Men av og til er det tydeligvis litt for engasjerende til at man klarer la være å leke sofadommer. Morfaren min var mye verre. Han pleide av og til rope så høyt til spillerne at jeg, lille jenta på 5-6 år, satt og var vettaskremt og lurte på hvasom gikk av den ellers så stillferdige morfaren min.
Nå er jeg ikke vettaskremt lenger. Istedet, blir jeg aldri så lite lattermild. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan engasjementet kan drive, ellers stille, rolige mennesker til slike fater. For hva er egentlig poenget? Ingen av kommentarene når jo fram til spillerne, uansett.

Idag, får kanskje spillere, ja, iallefall tv-redaksjonene, vite flere av disse sofasynspunktene, takket være internett, mobiltelefoner og alt annet som bidrar til å gjøre det skremmende lettvint å si sin mening, i tide og utide. Men hittil har ingen kommet opp med en løsning som gjør det mulig å høre alle spontanbemerkningene, direkte fra stuene til folk flest.
Hadde ikke det vært en fin ide, å kunne få all tilbakemelding direkte fra folket - live, usensurert, rett fra levra? Alt skal være så interaktivt, nå, sett fra medienes side. For ikke å snakke om ett av favorittuttrykkene i offentlig sektor nå om dagen, brukermedvirkning. Hadde det ikke vært fint med litt brukermedvirkning i sportssendingene? Tross alt, det er jo for å underholde publikum, det spilles fotball, og størsteparten av dem, sitter jo hjemme i sin egen stue.
Det ville sikkert være mulig å finne opp en løsning hvor lyd, ja, ja, kanskje også bilde, kunne taes opp og overføres, direkte fra tv-apparatet og inn istudio, med brukbar hastighet og kvalitet. På den måten kunne man få inn alt det folk sa. Hadde ikke det vært fint?

Eller kanskje ikke, når jeg tenker etter. For hvem skulle ta seg av all administrasjonen dette ville føre med seg? Hvem skulle sitte der og analysere og hente ut viktig, anvendelig informasjon som kunne komme alle parter til gode? Det ville sikkert påføre tv-lisensen en del prosents økning, ja. Forikke å snakke om at jeg tror datatilsynet ville protestert temmelig kraftig. Tenk bare på alle de sensitive personopplysningene de ville sitte på. Personlig hadde jeg nok ikke likt det noe særlig, om min bomba leilighet plutselig ble kringkastet på riksdekkende tv. For ikke å snakke om, hvis jeg hadde hatt en kjæreste på besøk... Noen liker jo sånn underholdning, men ikke fra sin egen stue.

Nei, jeg tror vi få la sofadommere være sofadommere, og de som vil svi av en haug med penger på mer eller mindre saklige sms-tilbakemeldinger om kampen, må bare gjøre det for meg. Så får vi som er litt mindre engasjert i fotball, bare leve med våre kjære entusiaster og smile uskyldig når de setter igang med sine merkverdigheter.

Lille Zen tålte ikke sin andre vask

Det er min lille mp3-spiller vi snakker om her... Min meget hyppig brukte Zen Stone som jeg ble så utrolig avhengig av.
Nå er det altså over og ut for min hittil minste turkammerat. Sånn går det når du overlater klesvask til framandfolk og de ikke er like påpasselige som deg med å sjekke lommene etter småtterier. Det er ikke noen god unskyldning, men ett eller anna måtte jeg jo si til mitt forsvar :P
Han Zen har fått 40graders før og da trodde jeg d var ute alt den gang. Men den holdt sørenmeg, den gang. Men ikke like heldig idag.
Det blir nok ingen verdig begravelse, men rett i butikken for en ny turkammerat (så tungt tar jeg på mine "venner") For musikk på øret, det MÅ jeg ha :)

En hyper tulleball som skulle sovet... nattsvada

Det var en gang en Ingunn som planla å legge seg tidlig. Denne Ingunnen tenkte å være fornuftig, siden hun skulle på ridning imorgen.. bare kveldsmat, litt på nettet og så, nattinatt.
Men denne lille tulleballen ble antastet av bestisen, hvorpå en tid med litt skittkasting var påkrevd, tydeligvis, syns vi begge. Dessuten var natta så fin og musikken på datan enda finere!
Du skjønner sikkert at denne tullingen er meg og at jeg nå er litt smårar i huet, blitt. Eller, nei, det er jo feil... bare at nå er jeg toskat nok til å slippe det litt ut.

Småhyper, i godlaget og med rare tanker i huet, som:
- at det er ganske patetisk og en smule kvalmt å svare "oh shit" når noen klager sin nød over den helsikes stressmagen de har....
- forskjellen på en smell og et smell... (tankespinn fra en særdeles våt og kald hjemtur ikveld) En smel, det tenker jeg på som en trøkk, dunk, slag... mens et smel = BANG! Aner ikke om det er riktig, men syns sånne pussige språkting er litt gøy
- kan man få spader av spader??? (ordet "spader" kom i en sangtekst nå, i betydningen hetta...)
- karaoke er en genial ting! Sanver å synge og gaule av full hals, både med "Devle SingStars" (jøss, fint navn asså:P) og med Bøller sammen med min kjære Kristin!

.... og tilslutt tenker jeg at nå får jeg faenmeg ta å trøkke i meg den kveldsmaten min, som jeg laga for flere timer sida, drikke opp teen og hute meg rett i loppekassa! Og så jeg som skal opp klokka 8 imorra...... herreguuud