Dette første er det nyeste, og kom igang som følge av en kjær skriveleir-facebookvenn og hennes kreative innspill, om å skrive om en agurk i allværsjakke som ønsket seg en frakk... faktisk. Ja, dere får lese sjøl :P
Den forfengelige agurken
En agurk så strunk og fin gikk rundt i byen
Og kikka ned på jakken sin, som var et sjasket syn
Tenk no så kjedelig har man ei sett, tenkte den i sitt stille indre
En allværsjakke kan rett og slett ikke få meg til å føle meg mindre.
Se på alle de søte grønnsakene der, tomater løk og sopp
Med slike vakre moteklær, på grønnsaksdiskens topp.
Mens jeg går her så grønn og traust i min styggeste allværsjake,
som ser ut som en søppelsekk og lukter gammel matpakke.
Agurken føyk til butikken ned, den for de fasjonable
Der hang fancy frakker i ro og fred på kleshengre og stabler.
Han valgte så en flortynn en, en kort og fasongsydd modell.
Skjønt tiltenkt en tomat så rund og pen, så fasongen var ei helt på stell, man han tenkte at det får gå lell.
Men ute var det plaskeregn og frakken tålte ikke vann
Han løp og han løp, så etter tegn til en hjelpende hand.
Men alt han som kom en ekkel skurk som knabbet alværsjakken
Til en forfengelig, mismodig agurk som rullet nedover bakken
De fant ham tidlig neste dag, forfrossen slapp og sur
Liggende i en søledam, med n frakk i laser våt og klam
Her fantes bare en eneste kur…
Før var han et ekte prakteksemplar, litt kjedelig men frisk.
Nå ligger han på eddik med bismak sur og rar,
En sylte forkjøla sylteagurk ved siden av reker og majones i husets baguett-disk.
Jadda..... Men så, mens jeg nå satt her og diskuterte med meg sjøl om jeg i det hele tatt skulle publisere dette mesterverket på bloggen, kom jeg til å tenke på et anet dikt jeg skrev på en av de siste dagene på Brundalen, i norsktimen, faktisk. Vi hadde en liten ordlekeskriveoppgave, og resultatet ble seende slik ut.
Kråkeslottet
I et kråkeslott på landet, der bor tre kråker
En bor i klesskapet,
danser polka foran speilet i rødkjolen
og spiser gul øyenskygge til frokost.
Er gal og sexy dagen lang
og dikter på en visesang
En annen bor på kjøkkenet
Har tårnkaka som hjem.
Den lever kun på tyttebær,
Er bare sur og slem.
Mens den tredje bor i uthuset,
Et mørkt og trekkfullt sted
Der sitter den og tenker
I ro og i fred.
På en trestokk under taket,
Der svever det store ord
Og mange vakre tanker.
Men lytter noen?
Bare dokosten.
Og den eneste tanken den tenker på,
Er full av dritt
Hurra!!
SvarSlettDet der var mange poeng i din favør :)))
Blir nesten inspirert til å ta fram dikter"evnene" sjøl ;) Tusen takk for smilene underveis her :)))))
Ja, gjør nå endelig det Marianne, og la meg få vite etterpå!
SvarSlettBare slipp til en diger porsjon av spontanitet, lekenhet og dødsforakt og vips så er du inspirert. Bare skriv akkurat det som faller deg inn, innafor relativt løse rammer, og skulle en liten slu stemme fortelle deg at "det der var altfor høl i huet til at du noensinne bør sette det ned på papiret", så trekk pusten, lukk øynene (på ordentlig eller billedlig) og rable det ned så fort du bare kan uten å tenke på stavefeil overhodet!
Stå på, dette er GØY :-D
Så FANTASTISK du e!!! Muldresnurren min :D Ka det her e for ei slags uoppdaga sia, som ikkje æ vet om etter 13 år?!! Ikkje bare pesse man sæ ut av diktan dine, dem evne til og med å ha en speisa moral oppi det hele. Uforlignelig. Løv!
SvarSlettså gøy
SvarSlett