Den lille gleden gjør ikke så mye av seg. Den planter seg bare som en lun liten flamme i kroppen og sprer slik varme jeg ellers forbinder med å sitte tett inntil en peis eller en vedovn.
Det er gleden over de små tinga
- som å ligge våken i senga og vite det enda er en halvtime til jeg må stå opp, krølle meg sammen med dyna mi og kjenne på den friske høstlufta som siver inn gjennom vinduet,
- å kunne rydde og pusle hjemme (ja, faktisk) i mitt eget, rolige tempo og kjenne at det ikke kaver meg opp fordi det ikke gjør noe hvor mye eller lite jeg får gjort,
- sløving på sofaen uten dårlig samvittighet, gjerne med et marsvin, ei lydbok og en kaffekopp til selskap,
- kveldsturen jeg går, ikke fordi jeg vil trimme, men bare fordi det er godt å være ute og kjenne at jg lever....
Jeg samler på slike fine stunder. Hvert eneste lille glimt av ro og tilfredshet som dette, tar jeg til meg og lagrer i et lite rom, dypt inni meg som bare jeg har tilgang til. Rommet bestående av gryende håp og selvfølelse, det hemmelige lageret av positiv energi hvor jeg kan hente det lille ekstra. For like sikkert som jeg kjenner de gode dagene hvor alt bare går godt, uten bevisst tanke, vet jeg det kommer dager hvor jeg nesten ikke vet hvilken fot jeg skal sette foran den andre.
Da er det lille peisbålet av livsglede, godt å ha...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noe du vil si? Jeg blir glad for kommentarer :-)
Kommentarer på eldre innlegg godkjennes av meg først, så ingen grunn til panikk om du ikke ser den.
Vær snill og ikke bruk det virkelige navnet mitt her inne.