Hva er det med meg egentlig, lurer jeg ofte på... Noen dager er det bare ingen logikk i hva jeg får til og ikke...
Som idag: Jeg skal pakke til jeg skal bort i 80-årsdag imorra. Greit nok skulle en tro... Men hvem er det som står med huet inn i klesskapet, med ei hånd i hver hylle og ikke finner en ting fordi hun er så dønn forvirra og ikke klarer tenke klart for fem øre? Jo, det er meg... Blir kjempekavete og vikler meg inn i en tankekarusell som snurrer så fort at jeg snart ikke skiller den ene tanken fra den andre - blir bare som hvit støy i huet (du vet, sånn suselyd som kommer når radioen ikke finner noen stasjoner). Det resulterer i mye svette og hjerteklapp, smt flere ukvemsord før noen hjelper meg å rydde i tankekaoset mitt. Så det går bra da. Men for en sånn liten bagatell da... sukk.
Fem minutter etter at jeg er ferdig, derimot, har jeg prestert å bestille meg pizza og gjør meg klar til å gå og hente den. Da er det mørkt ute, jeg har aldri gått aleine til pizzastedet og det regner. Men det, det skal jeg liksom fikse med glans. Attpåtil tar jeg meg bryet med å gå innom butikken og kjøpe en brus, etter at jeg har henta pizzan.
Hvorfor er det sånn? Jeg, som er sterkt synshemma og nesten ikke ser når det er mørkt ute, har ingen problemer med å gå på et nesten ukjent sted og gjøre ting jeg hittil har vært for pysete til å gjøre, rett og slett for å teste meg selv, se om jeg får det til. At det vil være mindre pes og spise på selve restauranten istedenfor å hente den, det tenker jeg på fem minutter etter at jeg har bestilt. For ikke å snakke om at jeg kunne spurt noen om å være med dit så jeg unne spare litt krefter. Men neida, spørre, det får jeg ikke til. Og å ordne i egne saker gjør meg mer orienteringshemma enn på mørke høstveier. Hvor pokker er logikken?
Jaja, verden går ikke under av den grunn. Kvelden har blitt bra, jeg har både fått pakka, spist pizza og sett film (Istid2, som jeg har skullet se ei uke nå), så skal ikke klage. :-)
Men jeg kan ikke akkurat bebreide andre for ikke å forstå meg, når jeg sjøl ser så klart bristen i min egen logikk og mestringsevne.
Hjertesukk fra en forvirra sjel...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noe du vil si? Jeg blir glad for kommentarer :-)
Kommentarer på eldre innlegg godkjennes av meg først, så ingen grunn til panikk om du ikke ser den.
Vær snill og ikke bruk det virkelige navnet mitt her inne.