NAV, kan jeg også få være anonym?

Jeg var på møte på vårt alles kjære NAV idag. Nåvel, egentlig har jeg ikke noen grunn til å anlegge den spydige tonen der, for saksbehandlern min er faktisk riktig så grei, og møtet idag gikk så bra som det kunne :-) Neida, det er ikke her det skorter på noe. Det er noe som skjedde i etterkant.
Mot slutten fikk jeg spørsmål fra saksbehandleren min, om ikke jeg kunne tenke meg å delta i en brukerundersøkelse som pågikk. Jo, såklart ville jeg det. "Men..." hun nølte litt "jeg må nok kanskje hjelpe deg å fylle ut". Ok, da, det fikk så være. Selvom det ikke helt er favorittsituasjonen min, er det sånt man blir vant med når det skorter på synet.

Vi måtte ut i kunemottaket. For det var nemlig bare noen få pc-er som kunne benyttes til undersøkelsen, og samtlige sto selvsagt her. Uten tale, uten forstørring. Litt betenkt spurte vi en kundebehandler om det ikke fantes noen alternativ løsning når man ikke fikk til å betjene pc-ene. "Nei, da må hun nesten få hjelp", var det nølende svaret tilbake. Om det var mulig å logge seg på via nettsidene hjemme? (vi hadde alt sett det lå ute på nav.no)  "neeeeei...", var visst ikke mulig, det heller. Vel, tilrettelegging eller ikke, jeg ville delta. Takk for at jeg har en supersnill saksbehandler, som heldigvis hadde tid til å leke sekretær.
Så da var det bare å trøkke seg inn i den knøttlille båsen i firkløveret av datamaskiner, men... Nei, pokker heller, så glad i nærkontakt er jeg ikke. Bedre å stå bak., på utsiden av båsene. Men så var det spørsmålene, da: "Hvordan vil du vurdere din veileder...?" på en skala fra 1 til 6. Svelg og svett, trekk pusten lett... Ikke særlig gøy å måtte si dette høyt, med en villt fremmed person på venstre side og gjeldende veileder på høyre; attpåtil med fingern på museknappen, klar til å fullbyrde min kommanto... Midt oppi det hele få mennesket ved sida av problemer med maskina, og "sekretæren" min som er hjelpsomheten selv, prøver selvsagt å trø til.

Den lille undersøkelsen som "bare tar noen få minutter",  bruker vi alt i alt 10-15 minutter på, iberegnet mine svette- og tenkepauser. Det er nå vel ikke så ille, tenker du kanskje. Såpass må dere tåle. Joda, det gikk bra, denne gangen også. Jeg var heldig og hadde noen med meg som både hadde tid og tålmodighet nok, og som jeg stolte tilstrekkelig på, ikke minst.
Nei, det jeg reagerer på er mer av prinsipiell karakter. Folk som har synet i behold kan stille seg diskret opp i kundemottaket og bruke tre minutter på å svare i stillhet. Ingen trenger få vite hva de mener om NAV stt tilbud. Mes jeg og andre i min situasjon, vi må blåttstille oss foran villt fremmede mennesker. Om jeg ikke hadde hatt saksbehandlern min der, måtte jeg kanskje tatt til takke med en villt fremmed kundebahandler, og hadde jeg da attpåtil hatt mye kritisk på hjertet, ja datror jeg det rett og slett ville blitt for kleint.
Jeg skjønner at det koster litt å investere i tale ov forstørring på alle kunemottakene. For ikke å snakke om leselistene som er spinndyre. Men jeg synes det skulle være mulig å gjøre unntak, slik at den som behøver, kan fylle ut undersøkelsen hjemme på sin egen maskin. Det ville ikke bare gavnet oss som bruker spesialutstyr, men også de som ikke kommer seg til sitt nærmeste NAV-kontor av andre grunner. Psykiske problemer, for eksempel.

Men jeg fikk svart, og jeg kan love at dette ble tatt med i besvarelsen.Så, NAV, neste gang vil jeg også få svare på deres anonyme spøreundersøkelse, slik alle andre gjør!