Nytt år, nye muligheter

Ja, nå er det altså nyttårsaften, igjen. Tenk, et helt år sida sist gang. Det føles som dette året bare har spurta avgårde, med sjumilsstøvler på beina. Så utrolig mye som har skjedd.

2008 har egentlig føltes som en oppvåkning etter en lang, tildels livslang dvale. Plutselig har det begynt å gå opp noen lys for meg. Wow, det er jeg som står i midten av mitt liv... oi, jeg kan faktisk halyst til noe, bare fordi jeg har lyst og ikke fordi noen andre har "lystet" for meg... og jippi, jeg er blitt nysgjerrig og vitebegjærlig igjen, på en helt ny måte jeg aldri har opplevd før.
Nå har jeg lyst til å lære å leve. Utfordre meg selv, både med å gjøre utfordrende ting selv og, faktisk, ved å si at "nei, dette blir for vanskelig, her trenger jeg hjelp" - den utfordringa er stor, den... Jeg har lyst til å våge mer - gjøre flere kreative ting, oppsøke nye folk og steder og bli fortrolig med at det faktisk er teknisk mulig for meg å stikke huet fram. Og er da ikke starten på det nye året, en glimrende anledning til å prøve seg på dette?

Jeg sier jeg skal PRØVE, for dette er enormt store og skumle mål for ei muldre som hele livet har følt seg mer komfortabel som skygge eller skuespiller, enn som Muldra. Jeg vil ikke snakke om nyttårsforsetter, heller, for det er et ord med altfor mye krav bak, når jeg tenker på hvilke forventninger jeg setter til meg selv. Da vil jeg heller snakke om hva jeg har lyst til, ønsker og hva jeg håper på, for neste år.

JEG VIL:
* Begynne i kor igjen: Hele jula - ja, lenge før det, egentlig - har jeg fått klump i halsen og enorm lyst til å bryte ut i sang, hver gang jeg har hørt en sang jeg kjenner til; særlig kor ellerjulesanger. Om jeg så begynner i et kor der gjennomsnittsaldern er 50, så pokker heller, for nåvil jeg synge!
* Ri regelmessig: Med det fantastiske rideopplegget jeg egentlig har mulighet for (som jeg vel knappast har skrevet om her?) er det jo rent skammelig at jeg bare har vært der 4 ganger på et halvår, skjerpings! Kanskje på tide å legge til side litt stolthet og innrømme at noen må hjelpe meg å planlegge de timene? Tror det, ja...

JEG ØNSKER:
* Et mer sosialt liv: Jeg vil rett og slett komme meg ut å treffe flere folk. Se om jeg ikke kan finne flere strenger å spille på enn jeg har idag. (uff, den tanken føles SKUMMEL)
* Å rydde i fortida mi: Det er en hel haug med erfaringer og opplevelser jeg har hatt som står i veien for meg, nå. All denne dustete angsten som gjør at jeg sjelden tør binde meg til noen eller noe, begynner jeg å bli grundig lei av. Jeg er rett og slett for livsglad til å ha dette henende over meg, resten av livet. :) (å grøss, den tanken kjens ENDA SKUMLERE, ut)
* Lære meg å ville og mene mer: Slutte å bare la meg drive viljeløst avgårde. Ikke bare si "vet ikke", eller snakke alle etter munnen, men ville noe sjøl. Og mene noe, om ting og folk jeg bryr meg om å mene noe om.

Og til slutt, HÅPER jeg på TRYGGHET: På meg selv, på andre, på alt, gentlig. For det er først gjennom å være trygg, man kan lære seg å bli et helt menneske.

Ganske store mål jeg setter meg, med andre ord. Men hvem har sagt at alt må bli perfekt i løpet av neste år? Ingen, og aller minst, meg. De letteste tinga, de handler mest om å våge + tildels å være litt ydmyk ovenfor angsten - gi meg selv lov til å ha noen menneskelige krykker som hjelper meg videre. Men de større måla, de må bare ta tid, masse tid... Og tid, det har jeg nok av. Men samtidig, hvorfor utsette noe man må begynne på før eller sida?
Nei, like godt å komme igang. Og det nye året er en glimrene anledning til nettopp dette. Til å velge om man skal gi opp, lene seg tilbake, eller gå på med alt en kan. Og jeg velger definitivt det siste. :-)

Så en ekstra nyttårshilsen går fra meg til den som står foran, eller midt oppi, viktige prosesser i livet sitt, og som velger å gå på og gripe utfordringene!

Men så klart, godt nytt år, til alle sammen!